Utgaven av eddadiktene i Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ er fullført

Det er en stor begivenhet når den elektroniske utgaven av eddadiktene i håndskriftet GKS 2365 4to (ofte bare omtalt som “Codex Regius”) nå er fullført som bind 3 i serien Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ (EAE), hvor det utkommer som det første publiserte bind. Utgaven har vært under arbeid lenge, men man må trygt kunne si at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves: https://eae.ku.dk/q?p=eae

Den første delen av EAE kom som en trykt bok i 2019 under tittelen The Codex Regius of the Poetic Edda: Konungsbók Eddukvæða GKS 2365 4to med de tre utgiverne Guðvarður Már Gunnlaugsson, Haraldur Bernharðsson og Vésteinn Ólason. Denne 460 sider tykke boken inneholder en fullstendig utgave av eddadiktene på diplomatarisk nivå i en luftig og vel gjennomarbeidet typografi. I tillegg byr boken på tre store essay, “The Codex Regius – A Book and Its History” av Vésteinn Ólason, “The Making of the Codex Regius” av Drífa Kristin Þrastardóttir, og “Paleography” av Guðvarður Már Gunnlaugsson.

Den andre delen av EAE, den fullstendige elektroniske utgaven, har nå kommet ut i 2024. Utgivelsesdagen var 12. november, dagen før markeringen av Árni Magnússons fødselsdag 13. november. Utgaven har de samme tre utgiverne, og som det går frem av forordet, har Tarrin Wills i København ytt en storartet innsats i den elektroniske tilretteleggingen av utgaven.

Denne nye utgaven byr på et vell av innganger til teksten. Aller først inneholder den selve teksten, som er gjengitt på tre nivåer – faksimilært, diplomatarisk og normalisert. Dette er velkjente nivåer fra Menota, og kodingen av teksten bygger da også på den standard som Menota har opparbeidet. Verdt å merke seg er at den normaliserte ortografien ikke er den man vil finne i en serie som Íslensk fornrit, men derimot en normalisering som bygger på islandsk språk fra siste halvpart av 1200-tallet, den tid da håndskriftet GKS 2365 4to ble nedskrevet. Da hadde blant annet lenisering begynt å gjøre seg gjeldende, så det er ingen trykkfeil når den normaliserte teksten har former som subjunksjonen ‘að’ og pronomenet ‘við’ for de mer kjente formene ‘at’ og ‘vit’.

Teksten er fullstendig morfologisk annotert, noe som betyr at man kan klikke på hvilket som helst ord på hvert av de tre nivåene og få vite oppslagsformen (i ortografien til Ordbog over det norrøne prosasprog), ordklassen og den grammatiske formen. Man kan merke seg at mens oppslagsformene har ONP-ortografi, f.eks. “bǿn” f. og “mǽla” vb., har den normaliserte teksten former som “bæn” og “mæla”, i samsvar med sammenfallet mellom /ø:/ og /æ:/ i islandsk på denne tiden. Og ikke nok med at man får opp en full morfologisk annotasjon, man blir også presentert for et utsnitt av den fotografiske faksimilen fra det stedet hvor ordet opptrer i håndskriftet.

I tillegg til flernivå-teksten er det fulle fotografiske faksimiler av håndskriftet, og om man klikker på en av disse sidene, får man opp i parallell oppstilling tekstgjengivelsen på hvert av de tre nivåene. De fotografiske faksimilene blir vist i to varianter – først i fulle farger, så i eldre svart/hvitt-fotografier tatt i ultrafiolett lys. Dette er ikke minst verdifullt med tanke på vanskelig leselige partier av håndskriftet.

Utgaven byr på en fullstendig konkordans som lenker til visningen av hvert ord på tre nivåer og videre til den morfologiske annotasjonen. Dertil er det et gjennomarbeidet grensesnitt for søking, og når man har kommet så langt i utforskningen av utgaven, oppdager man at i de vinduene som dukker opp med annotasjonen, kan man gå videre til oppslagsordet i henholdsvis LP, Lexicon Poeticum, og ONP, Ordbog over det norrøne prosasprog.

Paleografer og skriftforskere kan glede seg over at man kan søke på hvert individuelt tegn i teksten, fra det mest frekvente, som er ‘a’, og nedover til tegn som bare forekommer én gang, og forstørrelsesglasset på denne siden gjemmer et lite utvalg av hvert enkelt tegn i fotografisk faksimile (i utsnitt, naturlig nok).

Ikke minst er det verdt å notere seg innledningen til utgaven ved Haraldur Bernharðsson. Det er en konsis og presis innledning, der sentrale deler av verket er gjennomgått og vel dokumentert i litteraturlisten, men like fullt i et overkommelig omfang. Utgivere som måtte planlegge en utgave i EAE, bør merke seg dette, for i denne innledningen kan det ligge et mønster for kommende innledninger, kortere enn mange av dem man finner i den trykte serien Editiones Arnamagnæanæ.

I beste Creative Commons-ånd kan man laste ned hele utgaven i XML. Det er en TEI-basert XML som validerer mot Menotas skjema.

Tittelbladet til den elektroniske utgaven i tradisjonell typografi, men med ett viktig tillegg, nemlig opplysningen om at den har den åpne lisensen CC BY-SA 4.0.