Þiðriks saga av Bern er lagt ut i arkivet

Etter lengre tids bearbeidelse er Þiðriks saga af Bern nå lagt ut i hovedarkivet til Menota. Med sine nesten 166.000 ord er dette en av de aller største norrøne tekstene, flere hesthoder foran f.eks. Njáls saga, som har rundt regnet 100.000 ord. På grunnlag av Henrik Bertelsens utgave (1905–1911) ble teksten i sin tid annotert for morfologi ved Gammelnorsk Ordboksverk i Oslo, dvs. at man for hvert ord i teksten anførte oppslagsform og grammatisk bøyingsform på håndskrevne karotekkort. I regi av Dokumentasjonsprosjektet i Oslo (under ledelse av Christian-Emil Ore) ble kartotekkortene innlest, digitalisert og senere overført til XML.

En særlig utfordring med Þiðriks saga er at hovedhåndskriftet, Holm perg 4 fol, har en rekke lakuner, og dertil er det slik at tre av de fem skriverne har det som må regnes som islandsk ortografi, mens to av dem har gammelnorsk ortografi. Alle fem kan ha arbeidet samme sted med teksten, kan hende i Bergen, så i den forstand er dette et genuint norrønt håndskrift. Men lakunene i håndskriftet består og er en utfordring for utgivelsen av verket.

Holm perg 4 fol, bl. 11v, l. 7–17. Dette er utført av den ene av de to norske skriverne, som bidro med de første 49 bevarte bladene av håndskriftet, eller nesten 40.000 ord. Som man ser, er det et nydelig stykke arbeid.

I sin utgave valgte Bertelsen å fylle ut lakunene med tekst fra to yngre islandske papirhåndskrifter, først og fremst AM 178 fol, og i noen tilfeller også AM 177 fol. Resultatet er at den samlede, syntetiske tekstutgaven veksler mellom partier på i alt tre språkformer – eldre norsk (“onw”), eldre islandsk (“oic”) og yngre islandsk (“ice”). Ettersom en særlig verdi ved Menota er at brukerne kan søke på tekster etter deres språkform, valgte vi å dele opp teksten i seksjoner i samsvar med de tre nevnte språkformene. Resultatet ble ikke mindre enn 18 seksjoner, som er et høyt tall, men det må forståes på bakgrunn av størrelsen av teksten og den fragmenterte overleveringen. Vi anså det som svært uheldig dersom noen som søkte etter gammelnorske språkformer i Þiðriks saga skulle få treff i en av lakunene som har yngre islandsk språk. Som nevnt ovenfor har hele sagaen (slik den kan rekonstrueres) et omfang på nesten 166.000 ord. Hovedhåndskriftet teller i underkant av 116.000 ord (hvorav rundt 42.000 ord har gammelnorsk ortografi og rundt 74.000 islandsk ortografi), mens lakunene omfatter i overkant av 50.000 ord. (alle med yngre islandsk ortografi).

I forbindelse med overføringen av Språksamlingene fra Oslo til Bergen i 2016 ble teksten og annotasjonen oversendt som separate filer, ennå ikke fullstendig kodet etter Menotas standard. Med finansiering fra Universitetsbiblioteket i Bergen sammenførte Tam Blaxter, Cambridge, filene til en samlet, valid XML-fil. Etter rådgivende samtaler med Erik Simensen og Jon Gunnar Jørgensen, begge i Oslo, ble tekstfilen gjennomgått og oppdelt i de nevnte 18 seksjonene etter språkform av Odd Einar Haugen og Nina Stensaker, stipendiat ved Universitetet i Bergen. Det er i denne formen teksten nå kan legges ut i arkivet, og de to sistnevnte får dele ansvaret med tilretteleggelsen.

I Menotas arkiv finner man nå utfyllingene fra AM 178 fol for seg, og de omfatter bare den delen av håndskriftet som trengs for å fylle ut teksten i hovedhåndskriftet. Lenger nede finner man Holm perg 4 fol, og her inneholder arkivet alt som står i håndskriftet, noe som man kan se av parentesene over blad og linjenummer: Menotas katalog.

Helt ferdige er vi imidlertid ikke. Under arbeidet med sammenføringen av filene oppdaget vi at omtrent 5 % av ordene mangler annotasjon. Denne vil vi føye til etter hvert, og dette oppdraget er gitt til Nina Stensaker. Så langt har hun fullført annotasjonen i 5 av de 18 seksjonene, og de står derfor oppført med “completely” under Lemma og Analysis i katalogen. De andre seksjonene står ennå med “partly”, men etter hvert vil også disse endre status til “completely”. Merk at man trygt kan søke i filen, men man skal være klar over at det kan være eksempler som ikke kommer opp rett og slett fordi de er blant de ca. 5 % som ennå ikke er annotert.

Endelig skal det nevnes at publiseringen i arkivet ikke hadde vært mulig uten hjelp fra Paul Meurer, konstruktøren av Corpuscle, som ligger til grunn for visning og søk i Menotas arkiv (og en lang rekke andre arkiver).


Tilbake til hovedsiden

Opprettet 25.09.2019. Sist oppdatert 29.09.2019. Vevsjef.