Redaksjonsmøte
i København, 1. og 3. des.
2001
Deltagere:
Matthew J. Driscoll (København), Odd Einar
Haugen (Bergen), Karl G. Johansson
(Växjö) og Rune Kyrkjebø
(Bergen).
Møtested:
Kafferommet på Det Arnamagnæanske
Institut, Københavns Universitet,
Amager.
Tidspunkt:
1.12.2001 kl. 11.00-17.00, og 3.12.2001 kl.
10.30-12.00.
Referatet er
skrevet av Odd Einar Haugen. Det er ikke
stenografisk, men tar sikte på å
oppsummere de viktigste avgjørelsene
på møtet.
Møtet er
det første som er holdt i den utvidede
redaksjonsgruppen.
Hovedprinsipper
Redaksjonen
diskuterte først hovedprinsipper for
tekstkoding, og nådde fram til enighet om
følgende:
1. Koding av ord
har prioritet. Dette skjer ved bruk av elementet
<w>.
Ved dette elementet har man mulighet for å
markere at to eller flere graford i
håndskriftet etter leksikografiske kriterier
skal regnes som ett leksem, f.eks.
<w>hvat
vetna</w>,
eller at ett graford skal regnes som to eller flere
leksemer, f.eks. <w>i</w><w>lande</w>.
Merk at i det første tilfellet vil det
være mellomrom mellom grafordene i elementet
<w>;
i det andre tilfelle vil det ikke være
mellomrom mellom elementene.
2. Tekster kan
kodes på inntil tre nivåer:
A. Et
diplomatarisk nivå som spesifiserer hvilke
abbreviaturer som er brukt og der det kan brukes et
relativt stort inventar av graftyper.
B. Et ekspandert nivå, der abbreviaturene er
oppløst og der utvalget av graftyper kan
være forenklet.
C. Et fullt normalisert nivå.
3. Redaksjonen
vil sterkt anbefale at alle transkripsjoner
omfatter koding på diplomatarisk nivå,
slik at det er mulig å hente ut informasjon
om hvilken type av abbreviaturer som er brukt.
Utover dette er det ønskelig, men ikke
påkrevd, med en koding på ekspandert
nivå. Redaksjonen vil fraråde at
kodingen bare skjer på det ekspanderte
nivået.
4. Koding av
abbreviaturer kan skje på flere
måter:
A. Den
aller enkleste formen for koding, med minimal
tagging:
<w>k&bar;s</w>
I denne
transkripsjonen blir det ikke gitt noen
oppløsning av abbreviaturene. Det kan skje
ved en av de tre følgende
måtene:
B. En
utvidet form, der <orig> blir flyttet inn
på attributt-nivå, og den ekspanderte
lesemåten blir gitt som innhold til
<w>:
<w
orig="k&bar;s">k<expan>onong</expan>s</w>
C. Som
beskrevet i SHS-håndboken, dvs. ved bruk av
inntil tre elementer (<orig>, <expform>
og <reg>) innføydd i <w>, og
lemmaform og grammatisk form tilføydd som
attributter, f.eks.
<w
lemma="konungr"
pos="NCMSGI">
<orig>k&bar;s</orig>
<expform>k<expan>onong</expan>s<expform>
<reg>konungs</reg>
</w>
Attributtet
pos
(part of speech) er utfylt i samsvar med forslaget
i kap. 8 av SHS-håndboken.
D. Til
slutt en variant som bruker krøllparenteser
på attributtnivå, ettersom elementer
ikke er tillatt på dette nivået.
Krøllparentesene tilsvarer elementet
<expan>. For øvrig kan det settes opp
en rekke attributter til <w>:
<w
rend="k{onong}s"
expan="konongs"
reg="konungs"
lemma="konungr"
pos="NCMSGI">k&bar;s</w>
Ved bruk av
stilark kan innholdet i krøllparentesene
f.eks. vises i kursiv.
E.
Muligheten av "stand-off markup" vil bli
undersøkt. Dette er en teknikk som
gjør det mulig å operere med flere
ulike taggesett til en og samme grunnfil, slik at
man bl.a. kan overkomme problemet med overlappende
strukturer.
Redaksjonen
arbeider videre med å kartlegge fordeler og
ulemper med de ulike metodene. Redaksjonen er
likevel innstilt på at håndboken
må kunne gi rom for alternative
løsninger.
Utforming
av håndboken
Redaksjonen er
enig om at det skal utarbeides en felles og
integrert håndbok. Denne håndboken
bygger på det utkastet som ble levert av
SHS-prosjektet per 10.06.2001, men skal revideres
på følgende områder:
A. Det blir
skrevet et nytt kapittel om
håndskriftsbeskrivelse, basert på
erfaringene fra Master-prosjektet.
B. Det blir utarbeidet en kortfattet introduksjon
til håndboken, dvs. en slags "light-versjon".
Denne blir plassert i kapitlet "Komme i gang" eller
på et annet egnet sted, og vil gi en
summarisk framstilling av de viktigste punktene i
håndboken, med lenker til de aktuelle
kapitlene for grundigere innføring.
C. Hele håndboken blir utarbeidet i
parallelle versjoner på engelsk og på
skandinavisk, fortrinnsvis norsk
bokmål.
Håndboken
skal ligge på serveren til www.menota.org,
men kan om ønskelig speiles fra andre
institusjoner. Alle redaksjonsmedlemmene må
ha skriverett på den valgte
serveren.
Fordeling
av arbeidet
Redaksjonsmedlemmene
fordeler arbeidet på denne
måten:
MJD:
- skriver et nytt kapittel om
håndskriftbeskrivelse
- sender over sine grafikkfiler (i gif-format) for
(a) de individuelle tegnene og (b) innskannede
eksempler på forkortelser fra norrøne
håndskrifter
- sender over en fullstendig liste over hvilke
entiteter i kap. 5 og 6 av SHS-håndboken som
faktisk finnes i Unicode, med Unicode-nummer og
beskrivelse
- stiller til disposisjon sitt tidligere utkast til
håndbok, slik at RK kan skrive utkast til nye
versjoner av sine kapittel
OEH:
- skriver utkast til ny versjon av kap 3
"Hovedprinsipper" på bakgrunn av diskusjonen
på redaksjonsmøtet
- følger opp spørsmålet om
Unicode i samarbeid med MJD
- utarbeider en engelsk versjon av kap. 5 og 6 i
SHS-håndboken
RK:
- utarbeider en engelsk versjon av kap. 2 og 4
på grunnlag av sine egne kapitler og de
tidligere utkastene til MJD
KGJ:
- utarbeider en engelsk versjon av kap. 7, 8 og 9 i
SHS-håndboken (det siste etter avtale med Jon
Gunnar Jørgensen og Jonna
Louis-Jensen).
Redaksjonsmedlemmene
gjør sitt ytterste for at dette arbeidet
skal være klart til 01.02.2002.
Når det er
oppnådd tilstrekkelig enighet om den fulle
versjonen av håndboken, tar redaksjonen sikte
på å forfatte den kortfattede
innføringen.Dette arbeidet bør
være fullført til 01.05.2002, slik at
det om nødvendig kan holdes et oppsummerende
redaksjonsmøte i mai eller juni
2002.
Forfatterskap
Når
håndboken er ferdigstilt i samsvar med de
avgjørelser som ble fattet på
møtet og som er referert ovenfor, vil
håndboken bli fremlagt som et felles arbeid
av fire likestilte redaktører: Matthew J.
Driscoll, Odd Einar Haugen, Karl G. Johansson og
Rune Kyrkjebø (i alfabetisk
rekkefølge).
Redaksjonsmedlemmene
legger stor vekt på å opptre samlet i
arbeidet med håndboken, både for
å styrke integreringen av de synspunkter som
hvert enkelt medlem har og for at utviklingen av
håndboken og opprettingen av Menota-arkivet
kan bli så effektiv som mulig.
|