Referat fra rådsmøte for Menota, Bergen 26.08.2019

Møtet ble avholdt ved Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for humaniora, Haakon Sheteligs plass 7, rom 025, med disse deltagerne (alfabetisk oppført):

- Aleksandrs Berdicevskis, Språkbanken, Göteborgs universitet
- Ivar Berg, Institutt for språk og litteratur, NTNU, Trondheim
- Haraldur Bernharðsson, Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum, Reykjavík
- Marco Bianchi, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet
- Patrick Farrugia (deltok før lunsj), Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen
- Peder Gammeltoft, Universitetsbiblioteket i Bergen
- Odd Einar Haugen (møteleder), Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen
- Janne Bondi Johannessen, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitet i Oslo
- Espen Karlsen, Nasjonalbiblioteket, Oslo
- Rune Kyrkjebø, Universitetsbiblioteket i Bergen
- Paul Meurer, Universitetsbiblioteket i Bergen
- Robert Paulsen, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen
- Valerio Rosetti (deltok etter lunsj), Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen (masterstudent)
- Nina Stensaker (referent), Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen
- Gunilla Söderberg, Institutionen för svenska språket, Linnéuniversitetet

Tidspunkt: 10.00–16:50.

Vertskap: Språksamlingane, Universitetet i Bergen.

 

1. Konstituering og valg

Odd Einar Haugen åpnet møtet og tilbød seg å være møteleder. Nina Stensaker ble foreslått som referent. Møtet sluttet seg til disse valgene.

Det ble gjennomført en kort presentasjonsrunde av alle deltagerne.

Nytt styre for Menota ble valgt for perioden 2019–2021:

Norge: Odd Einar Haugen (fast), Rune Kyrkjebø (vara)
Sverige: Marco Bianchi (fast)
Danmark: Alex Speed Kjeldsen (fast), Tarrin Wills (vara)
Island: Haraldur Bernharðsson (fast)

Både Haukur Þorgeirsson og Beeke Stegmann ble nevnt som gode vararepresentanter for Haraldur Bernharðsson. Likeledes ble Sara Risberg foreslått som vara for Marco Bianchi. Disse personene må spørres før de kan endelig oppnevnes.

 


2. Referatsaker

Referatet fra rådsmøtet i København, 24. august 2018, har ligget ute på nettsidene siden 28. januar 2019:

Referatet ble godkjent med følgende merknader:

Sak 1. Konstituering av møtet: Ida Västerås har feil etternavn. Korrekt etternavn er Västerdal.
Sak 2: Det oppførte årstallet må rettes fra 201 til 2017.
Sak 3. Statusrapport for nettverket: Island, punkt 3. Under diskusjonen var det Haukur Þorgeirsson, ikke Haraldur Bernharðsson, som opplyste om arbeidet med Codex Trajectinus, og om det arbeidet Michael John MacPherson arbeider med Codex Regius av edda-diktene innenfor sitt doktorgradsprosjekt.

Referatet er nå rettet på disse punktene og publisert i korrigert form 2. september 2019.

 


3: Statusrapport for nettverket

Rapporter om virksomheten siden det forrige rådsmøtet er gjengitt nedenfor.

 

Danmark

Rapporterne fra Danmark er indsamlet af Alex Speed Kjeldsen, der også er ansvarlig for rapporten fra NorS. Ansvarlig for rapporten fra DSL er Simon Skovgaard Boeck.

 

Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab (NorS), Københavns Universitet

Ved Den Arnamagnæanske Samling (AMS) har Rasmus Gudmundsen Bjørn, hvis ansættelse nu er ophørt, fortsat det redaktionelle arbejde i relation til de to første planlagte bind af den digitale serie Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ (EAE), Marine Jespersdatters bønnebog og kongesagahåndskriftet Morkinskinna der forventes udgivne i 2020 (en test-version af teksterne vil formentlig blive lagt ud i løbet af 2019). Der er ved arbejdet med disse tekster taget højde for de nye og reviderede elementer i beta-versionen af Menotas håndbog.

I løbet af det seneste år er der blevet tilføjet en mængde AMS håndskrifter på handrit.org, således at det samlede antal nu er oppe på 352 (61.698 sider; yderligere statistiske oplysninger kan findes på handrit.is. Mange flere håndskrifter vil blive tilføjet inden for den nærmeste fremtid.

I relation til håndskriftkatalogisering og handrit.org kan det noteres at Katarzyna Kapitan og Kivilcim Yavuz har arbejdet med katalogisering af hhv. nyanskaffelser og latinske håndskrifter i den arnamagnæanske håndskriftsamling. Endvidere har en studentermedhjælper og en videnskabelig assistent arbejdet på XML-ficeringen af Katalogen over de islandske håndskrifter i British Library. Den sidste opgave har vist sig noget større end ventet (ikke mindst fordi en række informationer om fysiske data, som i dag forventes inkluderet i en katalog, ikke er inkluderet i den hidtidige version), og der arbejdes fortsat på opgaven. I modstrid med hvad der blev udtrykt i sidste årsrapport, vil der formentlig blive tale om en rent digital publikation.

Instituttet har afsluttet digitaliseringen af en lang række samlinger. Alle sort-hvide håndskriftbilleder (herunder diplomer) er nu scannede i høj opløsning, og langt de fleste er allerede gjort frit tilgængelige (under en Creative Commons licens) i et web-interface. Samlingerne kan tilgås på Digitale samlinger. Sidens funktionalitet er blevet noget forbedret i løbet af det seneste år, men der arbejdes fortsat på at forbedrede interfacet, herunder søge- og visningsmulighederne.

På den arnamagnæanske sommerskole, der dette år foregik i København, er der på Basic Level blevet undervist i XML-baseret transskription, hvilket var populært blandt de studerende. Der blev undervist i transskriptionspraksis på basis af beta-versionen af den nye Menota-håndbog med tilhørende brug af stilark på nettet. På Advanced Level blev der arbejdet med håndskriftkatalogisering, i hvilken forbindelse det nye håndbogskapitel 7 om illuminationer blev brugt. Endvidere har den såkaldte Master Class benyttet XML ved transskription og annotation af håndskrifter.

Arbejdet inden for det i sidste statusrapport omtalte Velux-finansierede projekt "Skrift og tekst i tid og rum" fortsætter. Hele korpus er nu transskriberet på flere niveauer, og man er i gang med lemmatisering m.m. Projektet afsluttes sommeren 2021.

Oldtidssagaprojektet er leveringsdygtig i følgende de sidste sagaoversættelser til Menota i løbet af efteråret 2018 [OEH: Skal vel være 2019?].

Ved Ordbog over det norrøne prosasprog (ONP) har man færdiggjort redigeringen af simpleks adjektiver, og man er nu kommet godt i gang med såvel pronomener som adverbier. Når det redaktionelle arbejde med alle de små ordklasser er afsluttet, tager man fat på den semantiske redigering af verberne.

ONP har et nyt website onp.ku.dk med alle de gamle funktioner samt mange nye. Feedback værdsættes. Det linker citater til håndskriftsbilleder (i den udstrækning det er muligt), og man kan evt. linke ord i Menota-tekster til ONP's citater (jf. eksempelvis verbet ala) ved hjælp af det system som Tarrin Wills demonstrerede ved sidste års rådsmøde.

Det er nu også muligt at foretage API-forespørgsler og få resultatet returneret i JSON-format. Fx kan man ved lemmatisering bruge https://onp.ku.dk/onp/onp-api.php?p=lemmasearch&enc=utf8&term=banna- til at søge i hele ordlisten (ord med artikler, hovedord, stednavne, poetiske ord, osv.) efter ord, der begynder med 'banna'. Det er muligt at bruge SQL wildcard-tegn % (et eller flere tegn) og _ (ét tegn). Det resulterende 'uri'-felt kan anvendes til at linke tilbage til ordet i databasen.

I relation til sitet Digitale Undersøgelser af Dansk Sprog (DUDS) arbejdes der fortsat på at få erstattet den ældre søgegrænseflade på CLARIN DK med en mere brugervenlig udgave baseret på den göteborgske Korp. Hanne Ruus arbejder med at forsyne Jens Billes visebog med semantiske relationer, bl.a. med henblik på visning som netværk (med Gephi).

 

Det Danske Sprog og Litteraturselskab (DSL)

Diplomatarium Danicum arbejder ufortrødent videre med at udgive materialet fra perioden 1413–1439 online.

Arbejdet med middelaldertekster.dk – nu en del af tekstnet.dk – fortsætter på stærkt nedsat blus, efter at de digitale lægebøger er udgivet. Der arbejdes videre på det tidligere omtalte salmeprojekt der digitaliserer reformationstidens salme- og messebøger inkl. noderne.

Diskusjon: Ettersom det ikke var noen representanter fra Danmark til stede på møtet, tok Haraldur Bernharðsson på seg å orientere mer om Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ (EAE). Han fortalte at det blir tre utgaver i hybrid, altså både i bokform og i digital form. Utgavene får innledning til verket, artikler om håndskriftet og en transkripsjon på diplomatarisk nivå. Den trykte boken blir produsert med styelsheet fra XML-koden for den digitale utgaven. De tre bindene blir Anne Mette Hansens utgave av Marine Jespersdatter bønnebog, Alex Speed Kjeldsens utgave av kongesagahåndskriftet Morkinskinna og Codex Regius av Eddadigtene. Den sistnevte utgaven bygger på forskningsprosjektet Codex Regius av Eddadigtene som ledes av Vésteinn Ólason på Árni Magnússon-instituttet. Utgavene vil dels komme ut med København og dels med Reykjavík som utgiversted, men er for øvrig et fellesprosjekt mellom Reykjavík og København. På sikt vil disse tekstene bli tilgjengelig i Menota med full morfologisk annotasjon og lemmatisering.

Peder Gammeltoft informere om at de analoge fotografiene av norrøne håndskrifter ved Københavns Universitet er nå digitalisert og tilgjengelig på nettet. Fotografiene er av norrøne håndskrifter fra forskjellige samlinger i Europa, ca. 1000 fotografier som er skannet og tilgjengeliggjort i http://digitalesamlinger.hum.ku.dk/.

 

Island

Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum (rapport ved Haraldur Bernharðsson).

1. Håndskriftkatalogisering på www.handrit.is

Arbejdet med handrit.is, den digitale katalogisering og fotografering af håndskrifterne i de tre samlinger, Den Arnamagnæanske samling, Landsbókasafn og Stofnun Árna Magnússonar, forsætter. Antallet katalogiserede håndskrifter er i august 2019 totalt 10.597 (august 2018: 10.041), 2.536 håndskrifter er blevet digitaliseret (august 2018: 2.382) og håndskriftsider som kan vises på Internettet er 593.945 (august 2018: 546.778).

2. Snorra-Edda

Forskningsprojektet Codex Regius af Snorra-Edda som ledes af Haukur Þorgeirsson på Árni Magnússon instituttet fortsætter. Foruden GKS 2367 4to, som nu er færdig transkriberet på tre niveauer, er Codex Trajectinus af Snorra-Edda også færdig transkriberet på facsimile niveau og korrekturlæses nu.

3. AM 510 4to

Elektronisk transkribering af tre sagaer (af otte) i AM 510 4to er del af Þórdís Edda Jóhannesdóttirs postdoc projekt ved Árni Magnússon instituttet i Reykjavík. Sagaerne som transkriberes er Finnboga saga ramma, Víglundar saga og Bósa saga. Disse sagaer bevares også i ældre håndskrifter, men AM 510 4to indeholder en særlig version. Transkription af Finnboga saga er færdig og korrekturlæses nu; transkription af Bósa saga er undervejs.

4. Undervisning i elektronisk transkribering af middelaldertekster

I foregående år har Haraldur Bernharðsson (oft med deltagelse af andre) holdt en workshop ved Islands universitet i elektronisk transkribering af nordiske middelaldertekster ifølge Menota standarden (Workshop on the electronic editing of Old Norse texts). Denne workshop er nu blevet inkorporeret i kursen MIS204F Medieval Icelandic Manuscripts som tilbydes hvert år (forårssemester) ved Islands universitet. I år blev kursen undervist af Þórdís Edda Jóhannesdóttir til 19 studerende fra verden rundt.

Diskusjon: Haraldur Bernharðsson informerte om at de får stadig flere studenter på Island som har kunnskaper i XML. De har ulike kurs og vil fremover arbeide for å få flere tekster ut i Menota.

 

Norge

Rapportene fra Norge er innsamlet av Odd Einar Haugen.

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), Universitetet i Oslo

Anna C. Horn, postdoktor på prosjektet Modes of Modification: Variance and Change in Medieval Manuscript Culture, er ferdig med sitt manus til en utgave og oversettelse av Magnus Lagabøtes landslov bygd på håndskriftet Holm perg 34 4to. Den gammelnorske teksten bygger på den som er publisert i Menota. Arbeidet med utgaven har skjedd i forståelse med lederen av prosjektet, prof. Karl G. Johansson.

Prosjektleder for utgaven er Odd Einar Haugen. Utgaven er nå under fagfellevurdering, og skal etter planen gies ut i bokform av Arkivverket.

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen (rapport ved Odd Einar Haugen)

Nina Stensaker, phd-stipendiat ved instituttet, har siden 2016 publisert åtte utgaver i Menota av fragmenter av norrøne tekster, hovedsakelig fra Det norske Riksarkivet. Siden forrige rådsmøte har hun gitt ut NRA 61 og NRA 70, og hun har oppgradert NRA 51 og AM 1056 IX 4to med full morfologisk annotasjon. Annotasjonen har vært utført i samarbeid med Robert Paulsen i hans egenutviklede The emroon database.

Nina Stensaker har dessuten lagt ut en video på YouTube der hun gir en innføring i fragmentkoding av Konungs skuggsjá, NRA 58C, Bruk av Menota: Et eksempel fra Kongespeilet. Presentasjonen er basert på hennes egen koding av dette og andre fragmenter. Videoen er utarbeidet i samarbeid med HVL MedieLab (Høgskulen på Vestlandet) og Språksamlingane i Bergen.

Juliane Tiemann, en annen phd-stipendiat ved instituttet, har lagt ut en tilsvarende video på YouTube der hun gir en innføring i det gammelnorske tekstarkivet, som er blitt overført fra Oslo til Bergen som del av Språksamlingane Gammelnorsk: Setelarkivet. Her viser hun bl.a. hvordan et tradisjonelt, til dels håndskrevet tekstarkiv er blitt overført til XML og annotasjonen i dette er formidlet via Menota. Også denne videoen er utarbeidet i samarbeid med HVL MedieLab (Høgskulen på Vestlandet) og Språksamlingane i Bergen.

Robert Paulsen, også en phd-stipendiat ved instituttet, har publisert en utgave av Magnus Lagabøtes bylov i Holm perg 34 4to. Utgaven er på tre nivåer og har en fullstendig morfologisk annotasjon. Arbeidet er utført i hans ovenfor nevnte The emroon database og konvertert til Menotas standard.

Patrick Farrugia, likeledes en phd-stipendiat ved instituttet, har fortsatt arbeidet med å transkribere tekster i Menota. I Menotas testarkiv har han lagt ut bl. 6-13 av AM 764 4to (Reynistaðarbók), og han har nå under arbeid de første bladene av håndskriftet i samarbeid med Robert Paulsen. Her vil teksten få en fullstendig morfologisk annotasjon.

Zuzana Stankovitsová, enda en phd-stipendiat ved instituttet, har lagt ut sin første tekst i test-arkivet, JS fragm 6 av Króka-Refs saga, Menotas testarkiv. Transkripsjonen har skjedd ved hjelp MenotaBlitz-systemet utviklet av Robert Paulsen og presentert i Tutorial i Menotas håndbok.

Odd Einar Haugen og Nina Stensaker har organisert Þiðriks saga af Bern etter Bertelsens utgave (1905-1911), slik at den er fordelt på de ulike håndskriftene som utgaven bygger på, og slik at det er skilt mellom norsk og islandsk språk i de enkelte delene. Dette medførte at utgaveteksten, som er svært heterogen, måtte deles opp i 18 tekststykker. I Oslo ble utgaveteksten konvertert til XML og supplert med annotasjonen på ordbokssedlene i Gammelnorsk Ordboksverk. Imidlertid var ikke arbeidet fullført da filene ble overført fra Oslo til Bergen i forbindelse med flyttingen av Språksamlingane. Tam Blaxter, Cambridge, har fullført konverteringen, men det viser seg at om lag 5 % av ordene ennå mangler morfologisk annotasjon. Denne vil bli tilføyd etter hvert, men ettersom teksten er så stor (ca. 140.000 ord) vil det ta noe tid før dette kan gjennomføres.

Takket være innsatsen til Paul Meurer ved Universitetsbiblioteket i Bergen er Gammelnorsk homiliebok i AM 619 4to eksportert fra Menotec-prosjektet til Menota, slik at teksten i Menota kan oppgraderes med full morfologisk annotasjon. Det gjenstår en del arbeid med disambiguering før denne versjonen kan publiseres i arkivet. I tillegg oppdaterer Odd Einar Haugen og Nina Stensaker teksten etter de siste endringene i Menotas håndbok v. 3.0. Dette arbeidet skal etter planen fullføres i løpet av høstsemesteret.

I samarbeid med Dag T.T. Haug, Universitetet i Oslo og Marius L. Jøhndal, Google UK, arbeider nå Odd Einar Haugen med å overføre de syntaktiske annoterte tekstene i Menotec-prosjektet til det åpne nettstedet Syntacticus: A treebank of early Indo-European languages. Importen har vist at det er nødvendig å korrigere annotasjonen på en del punkter, bl.a. ved å skille ut tekst på latin. Dette arbeidet vil ta noe tid.

Eiríkur Kristjánsson, Reykjavík, begynte i juni 2019 arbeidet med å kontrollere den morfologiske annotasjonen av Konungs skuggsjá i AM 243 b a fol setning for setning. Etter hvert som setningene er kontrollerte, annoterer han dem for syntaks etter retningslinjene for Menotec-prosjektet. Arbeidet blir utført for midler tildelt av instituttet og HF-fakultetet i Bergen. Ved midten av august 2019 hadde han kontrollert og annotert i underkant av 20 % av håndskriftet, eller 515 av 2722 setninger.

Universitetsbiblioteket i Bergen (rapport ved Rune Kyrkjebø)

Universitetsbiblioteket i Bergen har hatt flere driftsoppgaver med Menota, slike som rettelser i håndboken, oppdatering av stilskjema, konvertering av filer, o.l. I tillegg til Johan Fritzners Ordbog over det gamle norske Sprog er Cleasby og Vigfussons Icelandic Dictionary lagt ut som søkbar ressurs på Språksamlingenes nettsider. Zoëgas A concise dictionary of Old Icelandic vil følge. Søkeskjemaene finnes her:

Norrøne ordbøker

Menotas TEI-skjema er tatt i bruk ved nykatalogisering av norrøne manuskripter i biblioteket, først for lovhåndskriftet UB Bergen MS 81a av Magnus Lagabøtes landslov. Det er et papirhåndskrift fra 1719–1722:

Gulaþings Log-Bok. Magnusar noreghs Konnongs.

Arkivverket, Oslo og Bergen (rapport ved Jo Rune Kristiansen Ugulen)

Regesta Norvegica: Arbeidet med utgåva Regesta Norvegica XI er mellombels sett på vent ettersom utgjevar Arnhild Aasen no arbeider med å kollasjonera og kvalitetssikra band XX av Diplomatarium Norvegicum.

Diplomatarium Norvegicum: Utgjevar Jo Rune Ugulen Kristiansen er ferdig med tekstetableringa av DN XX, og korpus på 536 brev frå perioden mellom 1056/1063 og 1522, er på plass. Breva er i hovudsak på latin, med nokre på lågtysk, nederlandsk, fransk, engelsk, norrønt og norsk/dansk. Tekstar og regestar vert no kollasjonerte og kvalitetssikra av andre. Registra er utarbeidde, men det står att noko arbeid med ferdigstilling av desse. Vonleg kan utgåva gå til fagfellevurdering ikkje lenge etter årsskiftet 2019/2020. Ved sidan av dette arbeidet pågår også noko innleiande arbeid med DN XXIV.

Hákonar saga Hákonarsonar: Prosjektet er i ein periode nedprioritert til fordel for andre prosjekt i seksjonen.

Norges innskrifter med de yngre runer bd. 7: Arbeidet med denne utgåva har hatt lågare progresjon enn planlagt grunna personlege årsaker for utgjevar.

Nasjonalbiblioteket, Oslo (rapport ved Espen Karlsen)

Prosjektet Digital corpus and dictionary of Norwegian medieval Latin publiserte utgaver (ved Ingrid Sperber) av de to første norske trykkene Breviarium Nidrosiense (1350 sider) og Missale Nidrosiense (542 sider) (1519) som e-bøker og pdf, samt med lenke til pdf’er av originalen:

Breviarium Nidrosiense
Missale Nidrosiense

Disse to bøkene vil også inngå i det digitale korpuset som ligger til grunn for den norske middelalderlatinske ordbok , https://beta.nb.no/korpus/latin/about. Under det samme prosjektets ægide vil det i nær fremtid publiseres et konkordanssøk i dette korpuset (for en testversjon: https://beta.nb.no/korpus/latin). Det vil blant annet omfatte hele Diplomatarium Norvegicum, all latin i Norges gamle Love, samt en rekke andre tekster. Ellers er prosjektet for tiden konsentrert om ordboksarbeidet. Digital corpus and dictionary of Norwegian medieval Latin er ledet av Espen Karlsen.

Lilli Gjerløw (1910–1998) etterlot seg fem upubliserte manuskripter med liturgisk innhold fra norsk middelalder i safen ved Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt. Espen Karlsen har påtatt seg å utgi disse i et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet. Det er to lengre arbeider: a) en utgave og studie av de norske pontifikalene som ble til mellom ca. 1050–1520 (et pontifikale var en håndbok for biskopens seremonier), en islandsk tidebok (med forskjellige hender fra perioden 1200–1400), to kortere artikler med fragmenter av monastiske bøker (fransiskanske og birgittinske), samt et tillegg til hennes mest kjente verk Antiphonarium Nidrosiensis ecclesiae (1979). Utgaven vil inngå som fjerde nummer i serien Libri liturgici provinciae Nidrosiensis medii aevi. Pontifikalene og fransiskanerfragmentene er supplert med ytterligere materiale som Lilli Gjerløw ikke kjente. Det er håp om at arbeidet vil kunne fullføres til neste år, men det må avveies mot utgivers andre arbeidsoppgaver.

I forkant av 750 års jubileet for Magnus Lagabøtes landslov i 2024 har Nasjonalbiblioteket prioritert å digitalisere alle landslovmanuskriptene, også de danske oversettelsene fra siste del av 1500-tallet. I forbindelse med samme jubileum er biblioteket prosjekteier for forskningsprosjektet Magnus Lagabøtes landslov og bylov, der det blant annet skal utgis en ny tekstkritisk utgave av Magnus Lagabøtes bylov, som kom i 1276 to år etter landsloven. Magnus Rindal skal stå for utgaven, og Jørn Øyrehagen Sunde er faglig leder.

Diskusjon: Odd Einar Haugen viste frem ulike tekster i Menotas testarkiv, og fortalte at man nå ønsket å gjøre dette testarkivet mer tilgjengelig.

Ivar Berg kommenterte at han har en oversettelse av Ölkofra þáttr i Möðruvallabók (AM 132 fol) som kan tilgjengeliggjøres i Menota.

Robert K. Paulsen informerte om at The emroon database nå kan eksportere tekster til Menota med full morfologisk annotasjon, lemmatisering og transkripsjon på tre fokale nivå.

Espen Karlsen informerte om at prosjektet Den norske middelalderlatinske ordbok har finansiering til et stykke ut i høstsemesteret 2020. Det skal søkes penger for en ny periode. Han fortalte videre at dendrokronologiske undersøkelser vil bli foretatt av permene til Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense for å undersøke innbindingen nærmere. Muligens skal det også gjennomføres DNA-analyser av skinnet. Forskere tror at missalet er innbundet i Trondheim. Breviariet er antatt å være innbundet i Paris.

Peder Gammeltoft informerte om de norrøne ordbøkene ved Språksamlingane, Johan Fritzner: Ordbog over det gamle norske sprog og Cleasby-Vigfusson Icelandic-English Dictionary.
Med tanke på Fritzners ordbok la Odd Einar Haugen frem et ønske om typografisk skille mellom ordforklaringene og de norrøne beleggene (i den trykte utgaven av ordboken står ordforklaringene i fraktur, de norrøne beleggene i antikva).
Peder Gammeltoft kunne informere om at det finnes flere digitale versjoner av disse ordbøkene, blant annet den opprinnelige versjonen i Oslo.

 

Sverige

Rapportene fra Sverige er innsamlet av Marco Bianchi.

Kungliga biblioteket (rapport ved Patrik Granholm)

TTT-projektet med målet att katalogisera de fornsvenska handskrifterna vid KB och Uppsala universitetsbibliotek är inne i sin avslutningsfas men kommer att fortsätta i mindre skala till slutet av 2020 då projektet avslutas. I juni 2019 publicerades beskrivningar av 233 fornsvenska handskrifter i Manuscripta-databasen. Dessa beskrivningarna kommer att kompletteras fortlöpande med bokbandsbeskrivningar och auktoritetsposter under den återstående projekttiden.

Riksbankens jubileumsfond har beviljat medel för ett nytt katalogiserings- och digitaliseringsprojekt på KB: Svenska eftermedeltida handskrifter i Kungliga biblioteket och Uppsala universitetsbibliotek. Målet med projektet är att katalogisera ca 235 eftermedeltida handskrifter med medeltida texter vid KB och Uppsala universitetsbibliotek samt digitalisera ett trettiotal utvalda handskrifter. Projektet kommer att starta under hösten 2019 och pågå under 3–4 år.

Under det gångna året har följande fornsvenska och danska handskrifter digitaliserats:
* A 78, Petri Larens, Lektier för systrarna i Vadstena kloster
* B 17, Magnus Erikssons landslag. Södermannalagens kyrkobalk
* B 34, Kristoffers landslag
* B 35, Kristoffers landslag. Yngre Västgötalagens kyrkobalk
* B 36, Kristoffers landslag
* B 40, Kristoffers landslag. Upplandslagens kyrkobalk
* B 42, Kristoffers landslag. Södermannalagens kyrkobalk
* B 48, Magnus Erikssons stadslag
* B 120, Sammanställning av delar av Kristoffers landslag, Magnus Erikssons landslag och Yngre Västgötalagen
* B 152, Magnus Eriksson landslag. Södermannalagens kyrkobalk. Codex Vikstad
* C 75, Stycker af Seelands, och af K. Erik Chrostoffersens lag
* F.a. 5, Johannes Bureus, Runa Häfd eller Monumenta Runica
* F.a. 6, Johannes Bureus, Collectanea Runica
* F.a. 10:2, Johannes Bureus, Monumenta veterum Gothorum in patria
* Rål. 8:o nr. 9, Adulruna rediviva seu sapientia Sveorum veterum de mysteriis alphabeti trium coronarum regni Fulkandiarum seu Svethiae antiquissimae

Stockholms universitet (rapport ved Roger Andersson og Jonatan Pettersson)

Den nya kritiska utgåvan av Birgittas texter på fornsvenska bedrivs fortfarande som ett samarbetsprojekt mellan Stockholms och Uppsala universitet. I serien med de tryckta böckerna utgavs av Roger Andersson under 2018 volym 4 av Birgittas uppenbarelser vid Institutionen för svenska och flerspråkighet. Arbetet med volym 5 pågår. Utgåvorna publiceras fortlöpande på Litteraturbanken.

Det tidigare språkhistoriska kollokviet har återupplivats och bytt namn till Kollokviet för nordisk filologi. Ansvariga är Roger Andersson och Jonatan Pettersson.

Två nya kurser kommer att ges till hösten: Digital textutgivning 7,5 hp på grundnivå och Handskriftsforskning 7,5 hp på avancerad nivå.

Arbetet i det RJ-finansierade forskningsprogrammet Textraditionens möjligheter fortgår enligt planerna i samarbete med universietet i Oslo. Hösten 2020 kommer en konferens att hållas i Stockholm.

Roger Anderssons del i projektet Text till tiden. Medeltida texter i kontext bedrivs vid institutionen.

Språkbanken, Göteborgs universitet (rapport ved Aleksandrs Berdicevskis)

Vi har jobbat med Kubhist-2, en uppdaterad version av Kubhist, som är en samling av gamla tidningstexter (främst från 1800-talet). Kubhist-2 innehåller fler tidningar (materialet har vi fått av Kungliga biblioteket) och har bättre OCR. Den befintliga versionen av Kubhist beskrivs i artikeln av Yvonne Adesam, Dana Dannélls och Nina Tahmasebi i DHN2019 proceedings

Vi har arbetat med att förbättra OCR, både av moderna och historiska texter. En artikel av Dana Dannélls (i samarbetet med Torsten Johansson och Lars Björk från Kungliga biblioteket) som beskriver bland annat arbetet med Kubhist2-materialet finns också tillgänglig i DHN2019 proceedings.

Ett arbete med OCR på historiskt material från 1600-1800 gjordes av en master student från Chalmers med titeln: "OCR post-processing of Swedish historical text using machine learning techniques", men uppsatsen har fortfarande inte publicerats.

Dana Dannélls och Leif-Jöran Olsson gjorde ett mindre arbete där de försökte förbättra Språkbankens OCR-molntjänst med hjälp av språkresurser. Postern med titeln "Integrating language resources in two OCR engines to improve processing of historical Swedish text" finns tillgänglig på http://demo.spraakdata.gu.se/svedd/ocr/clarin2018_poster.pdf.

Nina Tahmasebi använde Kubhist för att bedöma om ordinbäddningsmetoden Word2Vec kan effektivt tillämpas till historiska texter. Artikeln finns tillgänglig på http://ceur-ws.org/Vol-2084/paper2.pdf.

I tillägg håller Tahmasebi m.fl. på att annotera Kubhist för betydelseförändringar för att delta i en SemEval challenge på unsupervised lexical semantic change detection.

Johan Roxendal och Ida Larrson (Universitetet i Oslo) arbetade med stavningsnormalisering och automatisk annotering i en text från slutet av 1700-talet, artikeln är under publicering).

Svenskt Diplomatarium, Riksarkivet (rapport ved Ingela Hedström)

Pappersbrevsamlingen i Riksarkivet gås för närvarande igenom och märks (med SDHK-nr) i samband med fotografering / skanning av dem. Genomgången har lett (och leder) till ett antal nya poster i SDHK av brev som tidigare inte registrerats och förbättringar av många regester. Hittills har samtliga odaterade brev och brev fram till 1378 fotograferats. Bilderna läggs ut löpande, kopplade till respektive post i SDHK.

Även Gustav I:s Riksregistratur, som endast delvis registrerats tidigare, gås igenom och registreras i SDHK, med länkar till handskrifterna.

Uppsala universitet (rapport ved Marco Bianchi og Lasse Mårtensson)

Arbetet inom det av Riksbankens jubileumsfond finansierade projektet Nya ögon på Sveriges medeltida skrivare fortskrider. Mer information finns i rapporten från 2015 och på RJ:s webbsida.

Inom projektet Digitala Birgitta pågår xml-uppmärkningen av Birgittahandskrifterna.

Riksantikvarieämbetets och Uppsala universitets gemensamma projekt Evighetsrunor är inne på sitt tredje verksamhetsår. Projektet har som syfte att bygga upp en digital plattform för runforskning, vars kärna består av Samnordisk runtextdatabas och korpusverket Sveriges runinskrifter. Runinskrifterna kommer att märkas upp med minimal xml, men inom projektet kommer även specifikationer för en fullödig filologisk och språklig annotering att tas fram.

Även projektet Fornnordisk omvärldsuppfattning är inne på sitt tredje år. Syftet med projektet är att samla och kartera utländska ortnamn i svenska och danska medeltida handskrifter.

Svenska fornskriftsällskapet (rapport ved Lars-Erik Edlund)

Digitaliseringen av Svenska fornskriftsällskapets samlingar fortgår vid Litteraturbanken. Planen med denna digitalisering är att som ett första steg skanna samtliga volymen i sällskapets serier, och därefter ska maskinläsbara texter skapas genom OCR-läsning av de skannade sidorna. I synnerhet de äldre utgåvorna är svåra att OCR:a, dels p.g.a. bristande kvalitet i trycket, dels p.g.a. de specialtecken som används (högt s och liknande). Detta arbete har därför tagit längre tid än vi räknade med.

I år kommer en omfattande utgåva i sällskapets serie med svenska skrifter (Serie 1), nämligen det fornsvenska legendariet, utgiven i fyra volymer av prof. Per-Axel Wiktorsson. Utgåvan förväntas gå i tryck inom en snar framtid, och under hösten kommer den att skickas ut till våra medlemmar.

Under hösten kommer vi också att få ett manus från prof. Lars Wollin, som behandlar de svenska och de danska reformationsbiblarna. Vår förhoppning är att detta verk ska föreligga i tryck våren 2020.

Diskusjon: Marco Bianchi kommenterte rapportene fra Sverige. Kort oppsummert er det mye god infrastruktur, men ikke så veldig mye som er direkte knyttet til Menota akkurat nå.

Det ble stilt spørsmål til hva de to kursene «Digital textutgivning 7,5 hp på grundnivå och Handskriftsforskning 7,5 hp på avancerad nivå» som Roger Andersson skal undervise i skal handle om. Odd Einar Haugen poengterte at det ville være nyttig med et felles møte for å dele erfaringer i slik kurs. Det blir nå gitt lignende kurs både på Island og i Norge.

Prosjektet «Evighetsrunor» pågår frem til juli 2020. Forskerplattformen er nå under utvikling og skal formidle runeforskning på et digitalt sett. En prototype skal publiseres veldig snart. Tanken er at Samnordisk runtextdatabas skal slås sammen med korpusverket Sveriges runinskrifter. Samtidig skal det bygges et søkegrensesnitt som kan ta inn flere register. På sikt kan kanskje runeinnskriftene lemmatiseres og annoteres og bli tilgjengelig i Menota.

 


4. Koding av diplomtekster

Dette var sak 4 også under fjorårets rådsmøte (jf. referatet og de lenker som ligger der). Ivar Berg (Trondheim) hadde til dette møtet forfattet et kort notat om koding av diplomer i Menota:

Ivar Berg understreket den store kildeverdien til de norske diplomene. Diplomatarium Norvegicum inneholder over 20 000 diplomer på ulike språk, av disse er det rundt regnet 10 000 originalbrev på norsk. I seinmiddelalderne blir det stadig vanskeligere å skille mellom norsk, dansk og svensk språk. De fleste diplomene er tid- og stedfestet. Dette er viktig informasjon som må komme fram i header.

Ivar Berg viste hvordan man nå kan søke i Diplomatarium Norvegicum, og videre demonstrerte han en rekke nye funksjoner som Tam Blaxter, Cambridge, har lagt til, blant annet kartvisning (se Blaxters korpus-side, linguistic corpora.

Det finnes også 2500 diplomer i eldre XML-format fra Gammelnorsk ordboksverk. Det er usikkert hvor mye arbeid det vil være å oppdatere disse til moderne XML-standard og publisere dem i Menota.

Møtet diskuterte deretter hvilken informasjon som må gies i tillegg til den rene teksten. Det ble argumentert for at deler av denne enten kan legges inn i elementet <front> (jf. kap. 3 i The Menota Handbook) eller i nærmere spesifiserte deler av header. Disse spørsmålene vil bli fulgt opp på et uformelt møte i Trondheim 5. september mellom Ivar Berg, Odd Einar Haugen og Nina Stensaker.

 


5. Nye digitale verktøy under utvikling

Robert K. Paulsen holdt en presentasjon av transkripsjonsverktøyet MenotaBlitz under mottoet “Don’t do more than you have to do!”. MenotaBlitz er nå forklart og gjort tilgjengelig i Tutorial i The Menota Handook og dessuten i hans emroon database. Nina Stensaker, en av brukerne av MenotaBlitz, rapporterte at hun hadde gode erfaringer med MenotaBlitz fra sitt arbeid med å transkribere fragmenter i Riksarkivet.

Paul Meurer viste deretter hvordan arkivapplikasjonen Corpuscle importerer XML-filer og gjør dem både visbare og søkbare. Her er det en fortløpende utvikling, men det er ennå et problem at de grammatiske kodene (typen xAJ, cN, nP osv.) ikke blir gjengitt på en lett forståelig måte. Dette skulle imidlertid være en nokså enkel oppgave å få til.

Odd Einar Haugen tok opp spørsmålet om hvordan man skal håndtere synkretismer, og om det er mulig å dele visningen av et søkeresultat i to. Dersom man for eksempel søker etter dativformer av ett eller flere substantiver, burde man få vite hvilke former som kan regnes som sikre dativformer (det store flertallet) og hvilke som f.eks. er enten dativ eller akkusativ. Han tok også opp spørsmålet om hvordan dette skal kodes, og argumenterte for bruken av synkretistiske koder, f.eks. cD for sikker dativ, cA for sikker akkusativ og cAD for enten akkusativ eller dativ. Det var enighet om at denne diskusjonen må videreføres i samråd med Paul Meurer.

 


6. Status for Menota handbook

Hovedredaktøren av The Menota Handbook, Odd Einar Haugen, tok en gjennomgang av de viktigste forskjellene mellom den gjeldende versjon 2 og den nye versjon 3. De to versjonene ligger nå her:

Han opplyste at redaksjonen for versjon 3 bør kunne avsluttes innen kort tid. Det ble avgjort på møtet at dette skal gjøres innen et par uker fra kunngjøringen av referatet, dvs. innen 15. september 2019.

For tiden deltar disse i revisjonen: Haraldur Bernharðsson (Reykjavík), Alex Speed Kjeldsen, Beeke Stegmann og Tarrin Wills (København), Friederike Richter (Berlin), Odd Einar Haugen, Robert K. Paulsen og Nina Stensaker (Bergen) og Marco Bianchi (Uppsala). Patrick Farrugia (Bergen) skal ta på seg språkvask.

Det ble diskutert om hvert kapittel skal identifiseres med forfatter(e) eller om alle forfatterne skal nevnes i et forord. Det ble bestemt at hvert kapittel skal stå med navn på de aktuelle forfatterne.

Status for de ulike kapitlene er som følger:

Ch. 1: What is Menota?
Tarrin Wills er forfatter av kapittelet. Odd Einar Haugen ber Tarrin Wills gjennomføre de siste oppdateringene.

Ch. 2: Text encoding using XML
Dette er det kapittelet som har den lengst historien; flere forfattere har bidratt gjennom årene, blant andre Rune Kyrkjebø, Matthew Driscoll, Tone Merete Bruvik, Beeke Stegmann. Kapittelet må nå regnes som fullført.

Ch. 3: Document structure
Forfattere: Rune Kyrkjebø og Odd Einar Haugen. Planen var at Alex Speed Kjeldsen skulle revidere dette kapittelet, men på grunn av hans arbeidssituasjon har Odd Einar Haugen nå gjort dette.

Ch. 4: Levels of text representation
Haraldur Bernharðsson er forfatter, og han godtar Odd Einar Haugens suppleringer i blått.
Robert K. Paulsen stilte spørsmål om det finnes en teoretisk forklaring på hva som menes med en diplomatarisk transkripsjon, eller om dette er opp til transkribenten å avgjøre. Haraldur svarte at det ikke defineres én standard for diplomatarisk i håndboken, og Odd Einar Haugen supplerte at det var derfor man snakker om “fokale” nivåer.
Tabellen i kap. 4.2 må rettes. Her er det enten en “klipp-og-lim-feil” eller feil i overskriftene i tabellen. Haraldur retter opp denne.

Ch. 5: Characters and words
Odd Einar Haugen og Beeke Stegmann er forfattere. Det var ingen omfattanede kommentarer til kapittelet. Det ble en kort diskusjon om koding av tall, om disse skal i <num>- eller <w>-elementet. Håndboken anbefaler <num> for alle typer tall.

Ch. 6: Abbreviations
Haraldur Bernharðsson og Odd Einar Haugen er forfattere. Det var ingen kommentarer til dette kapittelet.

Ch. 7: Initials and other illuminations
Beeke Stegmann og Friederike Richter er forfattere. Det var ingen kommentarer til dette kapittelet, som har vært gjennom en rekke oppdateringer av de to forfatterne.

Ch. 8: Fragmentation and uncertainty
Odd Einar Haugen og Nina Stensaker er forfattere.
Haraldur Bernharðsson kommenterte at entiteten for stiplet null bør legges inn, &circledot;.
Odd Einar Haugen opplyste om problemer for fargeblinde når man bruker farger som grønn og rød for ulike teksforhold, samt når man skal ta utskrifter av håndboken i svart/hvitt. Dette gjorde at han mente bruken av farger måtte reduseres til et minimun, kan hende bare rødt og grått.
Robert K. Paulsen stilte spørsmål om hvordan man skal kode en uleselig del av en linje (f.eks. når den er bortskrapt eller ødelagt) og man ikke har noe å supplere med. Det blir misvisende å bruke <w>-element når en ikke vet hvor mange ord det er snakk om. Dette er et grensetilfelle som Odd Einar Haugen og Nina Stensaker skal arbeide videre med.

Ch. 9: Scribal and editorial intervention
Odd Einar Haugen er forfatter.
Det ble en diskusjon om hvorvidt tomme plasser til initialer egentlig er restoration eller emendation. Haraldur Bernharðsson spurte om man kan restaurere noe som ikke finnes.
Møtet diskuterte videre visningen av innhold i elementet <supplied>. Odd Einar Haugen kommenterte at det så ut til å være en prinsipiell forskjell mellom den arnamagnæanske praksis, som bruker åpne spissparenteser i alle tilfeller, og Leiden-konvensjonen, som dels vil bruke hakeparenteser og dels åpne spissparenteser. Han mente at dette spørsmålet kunne kommenteres i avsnittet om stilskjemaet, kap. 9.3.1.3, og at man her kunne akseptere at visningen i Corpuscle var annerledes fra f.eks. et stilskjema som baserte seg på den arnamagnæanske praksis.

Ch. 10: Normalisation
Odd Einar Haugen og Haraldur Bernharðsson er forfattere.
Det var enighet om at det nå ikke er realistisk å ta med spørsmålet om normalisering av østnordisk, men at det stadig må være et mål å gi noen retningslinjer om østnordisk i en seinere versjon av håndboken.
Robert K. Paulsen skal utvide fig. 10.1 med former fra Fritzner. Figuren er nå et bilde, men den skal gjøres om til en tabell i stil med resten av håndboken.

Ch. 11: Linguistic annotation
Odd Einar Haugen er forfatter. Det var ingen kommentarer til dette kapittelet.

Ch. 12: Names
Marco Bianchi lovet å oppdatere kapittelet innen to uker. Det bør trolig linkes til kap. 15.

Ch. 13: Metrical structure
Kapittelet ble skrevet for 20 år siden, men knapt noen endringer er blitt foretatt. Odd Einar Haugen spør Tarrin Wills om han kan oppdatere det som trengs å oppdateres.

Ch. 14: The header
Beeke Stegmann er forfatter. Det var ingen kommentarer til dette kapittelet.

Ch. 15: Linking to external resources
Tarrin Wills er forfatter. Det var ingen kommentarer til dette kapittelet.

Ch. 16: Dealing with overlapping structures
Dette er redigert av Odd Einar Haugen på grunnlag av tekst som før stod i kap. 3 om dokumentstruktur, forfattet av Beeke Stegmann og Robert K. Paulsen, og av Andreas Witt. Disse fire bør stå som forfattere. Det var for øvrig ingen kommentarer til kapittelet.

Appendix & Tutorial

Disse må regnes som klare, men Appendix C: XML-editors kan flyttes inn som egen paragraf i Tutorial, og Tutorial bør lenkes til Robert K. Paulsens emroon database.

Generelle kommentarer til håndboken
Ivar Berg kom med ønske om at kap. 1 opplyser om basiskrav (minimumskrav) og klarhet i hva som er nødvendig for en valid transkripsjon og hva som er “ekstrautstyr”. Det letteste vil være å linke til en simplified transcription som viser dokumentstruktur og ett nivå.
Marco Bianchi tilbød seg å ta en gjennomgang av håndboken for å rette opp web-visningen.
Nina Stensaker skal lage et register for håndboken.
Odd Einar Haugen og Nina Stensaker tar en siste gjennomlesing av håndboken før den sendes til språkvask hos Patrick Farrugia.

 


7. Presentasjoner & demonstrasjoner

Det var ikke meldt noe til dette punktet.

 


8. Eventuelt

Det var ikke meldt saker til eventuelt.

 


Neste rådsmøte

Etter den vanlige turnusen skal neste rådsmøte holdes i Reykjavík. Forslag om dato vil komme så snart Haraldur Bernharðsson vet datoene for neste års sommerskole (som også skal holdes i Reykjavík).

Tilføyelse 5. november 2019: Styret i Menota har nå fastsatt det neste rådsmøtet til mandag 24. august 2020 i Reykjavík.

 


Tilbake til hovedsiden

Opprettet 10.06.2019. Sist oppdatert 05.11.2019. Vevsjef.