Menota logoMenota logo2 Hovedside
Menota Handbook

Innkalling til rådsmøte for Menota, Uppsala 26.08.2016

Alle faste representanter i rådet for Menota er hermed innkalt til rådsmøte i arkivet. Vararepresentanter og andre interesserte fra de deltagende institusjonene er også velkomne på møtet, dog uten stemmerett. Det samme gjelder representanter for nye institusjoner som kan tenke seg å gå inn i Menota-samarbeidet.

Møtested: Uppsala

Lokale: Seminarrommet på Seminar för nordisk namnforskning. Arkivcentrum, von Kraemers allé 19.

Kart: Arkivcentrum

Tidspunkt: 10.00 - 16.00.

Vertskap: Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.

 

1. Konstituering av møtet

Protokollering av de frammøtte representantene, inkl. eventuelle observatører. Vurdering av beslutningsdyktighet. Valg av ordstyrer og referent.

 


2. Referatsaker

Referat fra rådsmøtet i Reykjavík, 21. august 2015

 


Sak 3: Statusrapport for nettverket

Rådet har mottatt disse rapportene om virksomheten siden det forrige rådsmøtet (21. august 2015):

 

Danmark

Rapporterne fra Danmark er indsamlet af Alex Speed Kjeldsen, der også er ansvarlig for rapporten fra NFI (herunder ONP). Ansvarlig for rapporterne fra DSL og INSS er hhv. Simon Skovgaard Boeck og Hanne Ruus.

 

  • Nordisk Forskningsinstitut, Københavns Universitet

1.1. Den Arnamagnæanske Samling

Af forskellige årsager er arbejdet med udviklingen af den kommende digitale serie Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ (EAE) desværre ikke kommet så langt som ønsket, men fra og med oktober 2016 vil Alex Speed Kjeldsen og Beeke Stegmann rette særlig fokus mod dette arbejde. Rent teknisk har man besluttet at tage udgangspunkt i funktionalitet udviklet af Alex Speed Kjeldsen i relation til dennes arbejde med udgivelsen af de ældste islandske originaldiplomer. Al udviklet software vil blive stillet frit til rådighed under en copyleft-licens. Man vil i første omgang koncentrere sig om Anne Mette Hansens udgave af Marine Jespersdatters bønnebog og Alex Speed Kjeldsens udgave af kongesagahåndskriftet Morkinskinna.

Alex Speed Kjeldsen har fortsat arbejdet med det i sidste statusrapport omtalte forskningsprojekt om sproget og skriften i de ældste islandske originaldiplomer i islandsk sprogform frem til 1450 (omtrent 330 diplomer, ca. 83.000 ord i løbende tekst). Pt. arbejder en studentermedhjælp på billedtagging af samtlige ord på digitale facsimiler, et arbejde der forventes afsluttet ved årets udgang.

Alex Speed Kjeldsen har færdiggjort den tekniske bearbejdelse (konvertering m.m.) i forbindelse med Jens Peter Ægidius’ oversættelse af Jóns saga helga. Endvidere er konverteringen af Odd Einar Haugens oversættelse af Niðrstigningar saga stort set færdig. Endelig har Annette Lassen færdiggjort den indledende tilpasning af en række nyligt publicerede oversættelser af oldtidssagaer (Vølsungernes saga, Ragnar Lodbrogs saga, Ragnar Lodbrogs dødssang, Totten om Ragnars sønner, Sagaen om Hervør og Hejdrek, Rolf Krakes saga og fragmentet af Skjoldungernes saga). Der stiles mod elektronisk publicering af alle disse tekster på Menotas nye side for oversættelser i løbet af efteråret 2016.

Katarzyna Kapitan arbejder fortsat med transkribering og annotation af håndskrifter som led i hendes ph.d.-projekt, der omhandler overleveringen og receptionen af Hrómundar saga Gripssonar. Hun har færdiggjort transskription af AM 601 b 4to og arbejder pt. på transskriptionen af BL Add 11109, begge i overensstemmelse med Menotas retningslinjer (med dipl- og norm-elementer). Endvidere har hun transskriberet Papp Fol 67, AM 587 b 4to, AM 193e fol, Thott 1768 4to, Lbs 222 fol, AM 345 4to, BL Add 4859 i et rentekstformat som senere kan konverteres til menotisk XML.

Gottskálk Jensson har (med assistance fra Island) været hovedansvarlig for udlægning af digitale farvebilleder af 50 håndskrifter på handrit.org. Yderligere 270 håndskrifter forventes tilgængeliggjort samme sted inden årets udgang, heraf retrodigitaliserede sort-hvid billeder af 150 håndskrifter og digitale farveoptagelser af 120 håndskrifter. I løbet af 2017 regner man ikke mindst med at tilgængeliggøre sort-hvid billeder (scannede på basis af 35mm film) af et større antal håndskrifter.

1.2. Ordbog over det norrøne prosasprog

Arbejdet med at gøre ONP's materiale tilgængeligt på nettet fortsætter. Man arbejder på det afsluttende arbejde med redigeringen af simplekssubstantiver samtidig med at man er påbegyndt redigering af simpleksadjektiver.

Alt materiale produceret til og med udgangen af 2014 er nu på nettet, og til nytår udlægges artikler producerede i 2015. Alex Speed Kjeldsen har lavet nogle ændringer i systemet, hvilket bl.a. har ført til at sideformer kan vises. Han har endvidere lavet et nyt (endnu ikke offentliggjort) søge-interface, der bl.a. muliggør søgning i citater der opfylder forskellige kriterier. Dette vil føre til at ONP i langt højere grad end nu kan bruges som en database for andre forskere end de på ONP ansatte. Det er meningen at en af NFI's IT-folk skal overtage det tekniske arbejde relateret til ONP senest i løbet af foråret 2017. I den forbindelse vil ONP's hjemmeside blive forbedret og gjort mere tidssvarende, og man vil overgå til mere dynamisk opdatering af artikler, ordlister m.m.

 

  • Det Danske Sprog og Litteraturselskab (DSL)

Diplomatarium Danicum har modtaget en omfattende bevilling fra Carlsbergfondet der sikrer projektets afslutning (til og med 1439). Paralleloversættelsen har det i første omgang dog ikke været muligt at skaffe midler til; ligesom en retrodigitalisering af de trykte bind stadig er et desideratum. Arbejdet pågår efter samme retningslinier som beskrevet i tidligere beretninger frem til nytår; fra da af vil der efter aftale med Carlsbergfondet udelukkende blive publiceret tekster, dvs. ingen oversættelser. Slutåret er blevet sat til 1439. Dette som følge af afsættelsen af Erik af Pommern og den dermed forbundne indførelse af et rigsrådsbaseret styre, der med varianter skulle komme til at holde sig frem til 1660. Ligeledes vil redaktionen fra nytår blive forstærket med tre nye medlemmer, Peter Bruun Hansen (latin), Sebastian Møller Bak (nedertysk) og Jonathan Adams (gammeldansk). Den samlede publikation ventes at være færdig medio 2021.

Formidlingen af middelaldertekster forgår i egen gænge efter den egentlige projektperiodes afslutning. Der lemmatiseres og redigeres på GO. Glædeligt er at Velux har medgivet at et overskud i den oprindelige bevilling kan bruges på en digital udgave af Kalkar. Denne er nu ved at blive indtastet i Kina og forventes at udkomme senere på året.

 

  • Institut for nordiske Studier og Sprogvidenskab (INSS)

På INSS har Dorthe Duncker og Hanne Ruus arbejdet videre med sitet Digitale Undersøgelser af Dansk Sprog (DUDS, http://duds.nordisk.ku.dk/tekstresurser/aeldste_danske_viseoverlevering) som bl.a. præsenterer den ældste danske viseoverlevering. Sitet er gjort mere brugervenligt, oversigt over repertoirer i de ældste danske visebøger er gjort tilgængelige. Der arbejdes p.t. på at få gjort alle viser fra de ældste visebøger tilgængelige på sitet.

 

Island

  • Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum (rapport ved Haraldur Bernharðsson).

 

1. Håndskriftkatalogisering på www.handrit.is

Arbejdet med handrit.is, den digitale katalogisering og fotografering af håndskrifterne i de tre samlinger, Den Arnamagnæanske samling, Landsbókasafn og Stofnun Árna Magnússonar, forsætter. Antallet katalogiserede håndskrifter er i august 2015 totalt 9.420 (august 2015: 9.102), 2.005 håndskrifter er blevet digitaliseret (august 2015: 1.879) og håndskriftsider som kan vises på Internettet er 453.683 (august 2015: 427.878).

 

2. Codex Regius af Snorra-Edda

Forskningsprojektet Codex Regius af Snorra-Edda er et nyt projekt som ledes af Haukur Þorgeirsson på Árni Magnússon instituttet og er finansieret af det islandske forskningscenter RANNÍS i 2016-2018. Projektets formål er at forberede en ny elektronisk udgave af GKS 2367 4to og at undersøge håndskriftet m. h. t. palæografi, ortografi og dets forhold til beslægtede Edda-håndskrifter. En transkription af teksten på tre niveauer bliver deponeret i Menota tekstbanken.

 

3. Variation i Njáls saga håndskrifter

Forskningsprojektet Variation i Njáls saga (The Variance of Njáls Saga) under ledelse af Svanhildur Óskarsdóttir hos Stofnun Árna Magnússonar fortsætter (jfr. sidste års rapport). Tre tekster som blev transkriberet i tilknytning til projektet er nu blevet lagt ud i Menota-arkivet:

  • AM 162 B alpha fol ved Katarzyna Anna Kapitan
  • AM 162 B kappa fol ved Beeke Stegmann
  • AM 162 B theta fol ved Beeke Stegmann

Flere tekster forventes i løbet af de næste måneder.

 

4. Gullskinna håndskrifterne til Njáls saga

Gullskinna. Postmedieval transmission and reception of a lost medieval parchment-codex er et nyt projektet som ledes af Ludger ZeevaertZeevaert (jfr. sidste års rapport). Håndskriftet AM 136 fol. transkriberes i sin helhed, samt udvalgte deler af en række andre håndskrifter.

 

5. De middelalderlige håndskrifter af eddadigtene

Projektet, ledet af Haraldur Bernharðsson, har som formål at gøre en elektronisk udgave af de vigtigste middelalderlige håndskrifter af eddadigtene, undtagen Codex Regius (jfr. sidste års rapport). Tekster og morfosyntaktisk analyse korrekturlæses nu.

 

Norge

Rapportene fra Norge er innsamlet av Odd Einar Haugen.

 

  • Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), inkl. Enhet for digital dokumentasjon (EDD), Universitetet i Oslo

Ingen aktivitet å rapportere med tanke på Menota.

 

  • Magnus Lagabøtes landslov 750 år, Universitetene i Bergen og Oslo (rapport ved Odd Einar Haugen)

Siden forrige rapportperiode er ytterligere fem håndskrifter av Magnus Lagabøtes landslov blitt publisert i Menota:

- AM 302 fol (ca. 1300)
- AM 305 fol (ca. 1300)
- AM 56 4to (ca. 1300)
- AM 60 4to (ca. 1320)
- Holm perg 30 4to (ca. 1300–1325)

Alle lovtekstene er transkribert av Anna C. Horn som del av Menotec-prosjektet (2010–2012).

Odd Einar Haugen har vært ansvarlig for overføringen av tekstene til Menota. Tilretteleggingen og visningen av tekstene skjer i Corpuscle-applikasjonen utarbeidet av Paul Meurer ved Uni Research Computing i Bergen.

Det er videre gjort avtale med Riksarkivet om at Anna Horn og Børge Nordbø skal utarbeide en trykt utgave av Holm perg 34 4to. Dette er regnet som det beste håndskriftet av Magnus Lagabøtes landslov. Utgaven vil ha gammelnorsk tekst på venstresidene (ved Anna Horn) og oversettelse til nynorsk på høyresidene (ved Børge Nordbø). Begge har for tiden sin arbeidsplass ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den gammelnorske teksten bygger på den som er publisert i Menota og første gang korrekturlest av Thomas De Ridder. Prosjektleder for utgaven er Odd Einar Haugen, og planen er at manuset for utgaven skal være klart innen sommeren 2017.

 

  • Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen (rapport ved Odd Einar Haugen)

Menotas arkiv og nettsider ble i begynnelsen av 2016 flyttet fra Oslo tilbake til Bergen. Lederen for Menota benyttet anledningen til å takke Eining for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo for all bistand i de litt over fire årene arkivet var i Oslo: Brev til Universitetet i Oslo.

Fra og med 2016 av stiller Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) til disposisjon et repositorium for alle arkivets filer. Avtalen med UBB innebærer en sikker lagring og visning av Menotas mange sider, det være seg inngangssiden med referater og andre opplysninger, Menota Handbook med tilhørende ressurser (skjema og entitetslister), eller katalogen over samtlige tekster i arkivet. Alle sidene er tilgjengelige via domenenavnet menota.org, slik at brukerne knapt merker at arkivet har fått et nytt hjem.

Avtalen med UBB ble undertegnet Odd Einar Haugen, og kan leses her: Avtale mellom UBB og Menota (gjeldende fra 1. april 2016).

Videre kan det meldes at Thomas De Ridder har fullført korrekturen av hele Holm perg 34 4to (dvs. både landsloven og de andre lovtekstene i håndskriftet). Dette arbeidet har vært finansiert av Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (UiB).

 

  • NLA Høgskolen, Bergen (rapport ved Ingvil Brügger Budal)

Elíss saga ok Rósamundar i Upps DG 4-7, som vart publisert i Menota i den førre rapportperioden, er no oppdatert med kapittelinndeling og lakuneinformasjon.

 

  • Universitetsbiblioteket i Bergen (rapport ved Rune Kyrkjebø)

UB Bergen har arbeidet videre med datalageret for bergenssenteret av CLARINO-prosjektet, og visnings- og arbeidsflytverktøyet Marcus, som er viktig for biblioteket sitt arbeid med spesialsamlingene.

Biblioteket fikk våren 2016 driftsoppgaver for Menota-nettsidene. Biblioteket gir som før teknisk støtte til Wittgensteinarkivet og Ludvig Holbergs Skrifter.

I vårsemesteret begynte overføring fra Universitetet i Oslo til Universitetet i Bergen av "Språksamlingene". UB Bergen er involvert i mottaket av de fysiske samlingene, blant annet kommer materialet fra Gammelnorsk Ordboksverk til Bergen. Biblioteket deltar i "Utval for arkiv og samlingar" ved Det humanistiske fakultet. Målsetningen er at UB Bergen på sikt skal forvalte fakultetets arkiv og samlinger

 

  • Riksarkivet, Oslo (rapport ved Jo Rune Ugulen)

Riksarkivet har ikkje publisert kjeldeutgåver i 2016, men Brita Nyquist si utgåve av Geistlige segl fra Hamar bispedømme, samt Gunnar Pettersens band X av Regesta Norvegica, vart begge utgjevne hausten 2015.

Arnhild Aasen arbeider med Regesta Norvegica XI, som dekker 1430-åra. Tidspunkt for publisering er det for tidleg å seia noko sikkert om.

Jo Rune Ugulen arbeider i hovudsak med Diplomatarium Norvegicum XX, og korpus på 535 brev frå perioden mellom 1056/1063 og 1514, er på plass. Breva er i hovudsak på latin, med nokre på lågtysk, nederlandsk, fransk, engelsk, norrønt og norsk/dansk. Andre gongs kollasjonering av tekstane pågår no. Ei utgåve er neppe realistisk før 2018.

Ei ny utgåve av Bergens Kalvskinn, ei jordebok frå Bergen bispedømme i frå første helvta av 1300-talet, er i kjømda. Utgåva har vore til fagfellevurdering, og det står att implementering av fagfellane sine kommentarar. Det er ikkje rimeleg å venta ei publisering av utgåva i 2016.

Stefka Georgieva Eriksens arbeid med ei ny utgåve av Elíss saga ok Rósamundar, basert på to parallelle handskrifter, DG 4 7 fol (ca. 1270) og Holm Perg 6 4to (ca. 1400-1425), med engelsk omsetjing, har stoppa opp. Teksten skal gjevast ut diplomatarisk, og skal inngå i serien Norrøne tekster. Tidspunkt for publisering er uavklart.

Arbeidet med kollasjoneringa av Hákonar saga Hákonarsonar er framleis uavklart, og det er ikkje mogleg å seia noko sikkert om framdrift i høve til utgjevinga.

Det vert også arbeidd med å få ferdigstilt band 7 av Norges innskrifter med de yngre runer, der manus skal vera klart til fagfellevurdering 1. august 2017. Utgjeving her er neppe realistisk før 2018.

 

  • Nasjonalbiblioteket, Oslo (rapport ved Espen Karlsen)

Det NFR-støttede samarbeidsprosjektet Digital Corpus and Dictionary of Norwegian Medieval Latin er nå i full gang. Partnere er Nasjonalbiblioteket, Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsforlaget. En digital tekstbank for det norske middelalderlatinske korpus er under etablering. Enkelte tekster, som Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense (begge trykt i 1519), transkriberes manuelt; missalet er på det nærmeste ferdig. En treårig stilling som leksikograf er utlyst med frist 15. september.

Seksjon for privatarkiv kan melde om følgende digitaliseringer:

- Ms.4° 313. Avskrifter av to islendingesagaer. Avskrevet 1711 av den islandske presten Jón Halldórsson
- Ms.4° 372. Avskrift av Njals saga. Avskrevet av Engilbert Jonssyni 1772.
- Ms.fol. 371. Fagrskinna, yngre resensjon. Avskrevet av Asgeir Jónsson på begynnelsen av 1700-tallet
- Ms.8° 2. Annius av Viterbo [1437-1502]: [Auctores vetustissimi]. Et historisk falskneri fra 1400-tallet som i inkunabeltrykk til dels dannet grunnlaget for Johannes Magnus’ svenske historie (Roma 1554).
- Ms.8° 45. Psalterium fra ca. 1280–1300.
- Ms.8° 58. Islandsk bønnebok. Fra ca. 1500–1600.
- Ms.8° 1695. Italiensk timebok. Fra ca. 1480–1500.

 

Sverige

Rapporterne fra Sverige er innsamlet av Marco Bianchi.

 

  • Svenskt Diplomatarium, Riksarkivet (rapport ved Sara Risberg)

Arbetet i det nya treåriga projektet TORA (TOpografiskt register på RA) har kommit igång med bl.a. digitalisering och koordinatsättning av DMS (Det medeltida Sverige) i xml/tei.

I forskningsprojektet DMS är två häften på gång att tryckas. Det gäller kartläggningen av Oppunda härad samt Selebo och Öknebo härader, samtliga i Södermanland. Även arbetet med Värmland närmar sig slutfasen.

För Svenskt Diplomatariums del pågår arbetet med utgivning av breven från år 1380. Häftet blir den avslutande delen av volym 11 och beräknas utkomma 2017. Samtidigt har ett 'supplement' till band 1 av DS (breven fram till och med 1285) påbörjats. Publiceringen av dessa brev kommer att i första hand ske digitalt.

Den 1 november öppnar Riksarkivet för besökare igen efter ett drygt års omfattande renoveringar.

 

  • Uppsala universitet (rapport ved Marco Bianchi og Lasse Mårtensson)

Arbetet inom det av Riksbankens jubileumsfond finansierade projektet Nya ögon på Sveriges medeltida skrivare påbörjades i år. Mer information finns i förra årets referat och på RJ:s webbsida.

I januari startade projektet Digitala Birgitta sin verksamhet. Projektet finansieras av Riksbankens jubileumsfond och har som syfte att göra alla handskrifter av Birgittas fornsvenska texter tillgängliga i digital form. En kort projektbeskrivning finns på RJ:s webbplats.

Riksantikvarieämbetet och Institutionen för nordiska språk har beviljats medel för projektet Evighetsrunor inom Riksbankens jubileumsfonds och Vitterhetsakadiens gemensamma program Samlingarna och forskningen. Projektet har som syfte att bygga upp en digital plattform för runforskning, vars kärna består av Samnordisk runtextdatabas och korpusverket Sveriges runinskrifter. Till plattformen kommer även att knytas hittills opublicerat dokumentationsmaterial och originalkällor. En kort projektbeskrivning finns på RJ:s webbplats.

 

  • Kungliga biblioteket (rapport ved Patrik Granholm)

TTT-projektet med målet att katalogisera och digitalisera de fornsvenska handskrifterna vid KB och Uppsala universitetsbibliotek startade vid årsskiftet. Projektet presenterades med en poster vid konferensen Svenska språkets historia 14 i Vasa 9-10 juni.

Under året har “Pentateukparafrasen”, den fornsvenska översättningen av de fem Moseböckerna (A 1), samt en isländsk legendsamling (Isl. Perg. Fol. 2) gjorts tillgängliga i World Digital Library. KB:s digitaliserade handskrifter läggs fortlöpande ut i LIBRIS och på data.kb.se.

 

  • Språkbanken, Göteborg (rapport ved Gerlof Bouma)

Arbetet med de historiska resurserna i Korp och Karp går vidare som förut. I höstas hade den årliga Språkbankens höstworkshop temat Historiska resurser och metoder.

Vår översiktsartikel om arbetet med historiska resurser hos Språkbanken, baserad på två presentationer på Svenska språkets historia 13, har nu kommit ut:

- Adesam, Yvonne, Malin Ahlberg, Peter Andersson, Lars Borin, Gerlof Bouma & Markus Forsberg. 2016. Språkteknologi för svenska språket genom tiderna. I: Andersson, Edlund, Haugen & Westum (red.), Studier i svensk språkhistoria 13: Historia och språkhistoria, pp. 65–89. Umeå, Umeå universitet & Kungl Skytteanska Samfundet.

Projektet MAÞiR är inne på sitt sista år och planeras avslutas till sommar 2017. Vi har i år publicerat en artikel om fornsvensk ordklasstaggning:

- Adesam, Yvonne and Gerlof Bouma. 2016. Old Swedish Part-of-Speech Tagging between Variation and External Knowledge. I: Proceedings of the 10th SIGHUM Workshop on Language Technology for Cultural Heritage, Social Sciences, and Humanities, pp. 32–42. Berlin, Association for Computational Linguistics. http://anthology.aclweb.org/W16-2104.

 

  • Svenska fornskriftsällskapet (rapport ved Lars-Erik Edlund)

1) Patrik Åströms bok Tendensen i Kristoffers landslag är nu under utgivning efter företagen referee-granskning.

2) Fornskriftsällskapets skrifter håller på att digitaliseras av Litteraturbanken i Göteborg. I första hand är det fråga om att skapa PDF:er av samtliga böcker i sällskapets serier. Som ett andra steg kommer man där också att arbeta med att försöka OCR:a texterna. På grund av diverse problem med de specialtecken som finns i böckerna kommer dock detta arbete att ta rätt lång tid, och kvaliteten på de OCR:ade texterna kommer troligtvis att bli väldigt växlande.

 


4. Flytting av arkivet fra Oslo til Bergen, og integrasjon i CLARIN-infrastrukturen

Det er nå opprettet en ny driftsavtale med Universitetsbiblioteket i Bergen, og tekstarkivet er gjenoppbygd i applikasjonen Corpuscle av Paul Meurer. En rekke nye tekster er lagt til arkivet, med bidragsytere som har sin bakgrunn i Norge, Tyskland, Polen og Italia.

Odd Einar Haugen orienterer.

 


5. Tekstkodingskurs

Det har de siste par årene vært avholdt tekstkodingskurs ved Háskóli Íslands for en gruppe av utenlandske studenter. Kursene har vært ledet av Haraldur Bernharðsson, og har hatt deltagelse av flere andre lærere, bl.a. Alex Speed Kjeldsen og Beeke Stegmann (København), Odd Einar Haugen og Robert K. Paulsen (Bergen). Et liknende kurs skal holdes i Uppsala 25. august, ledet av Alex Speed Kjeldsen. Målgruppen for dette kurset er særlig Vadstena-prosjektet. Vi bør diskutere hvordan slike kurs kan videreføres og hvilke målgrupper vi kan nå med kursene.

Innledning ved Haraldur Bernharðsson.

 


6. Oversettelser i arkivet

Som det ble orientert om på det forrige rådsmøtet under sak 6, åpner Menota nå for publisering av oversettelser. Siden det forrige møtet har det vært en god utvikling i saken, og det er nå mulig at en større samling oversettelser vil bli publisert på Menota-sidene.

Innledning ved Alex S. Kjeldsen.

 


7. Ny utgave av Menota handbook

Menota handbook ble publisert i versjon 2.0 for åtte år siden. Det er trolig på tide med en oppdatering av håndboken, bl.a. med en diskusjon av normalisering. Dette er et spørsmål som lenge har vært diskutert i mange fora, seinest på konferansen for Østnordisk filologi i Venezia, november 2015, og det er et spørsmål som er ekstra utfordrende med tanke på eldre danske og svenske tekster.

Innledning ved Odd Einar Haugen.

 


8. Styrking av det østnordiske innslaget i Menota

Når man ser på de tilgjengelige tekstene i Mneota, er det et stort innslag av islandske og norske tekster. Det svenske innslaget er i all hovedsak resultat av et enkeltstående prosjekt, ledet av Karl G. Johansson, Menota Vadstena. Foreløpig er det ingen eldre danske tekster i arkivet, og heller ingen på latin.

Hva kan vi gjøre for å endre denne situasjonen?

Innledning ved Marco Bianchi og Karl G. Johansson.

 


9. Presentasjoner & demonstrasjoner

Her gir vi deltagerne en mulighet til å presentere prosjekter eller demonstrere ulike verktøyer for tekstkoding og annotering. Interesserte kan melde fra til lederen av arkivet.

Innledninger etter avtale.

 


10. Eventuelt

Saker under eventuelt kan meldes fram til og med sak 1 under møtet.