Referat fra rådsmøte for Menota, Oslo 01.09.2017

Odd Einar Haugen åpnet møtet, og takket Nasjonabiblioteket for tilretteleggingen. Etter en kort presentasjonsrunde ble Rune Kyrkjebø valgt som referent. Det var ingen merknader til innkallingen

• Råd for Menota 2016-2018

 

Referat fra rådsmøtet i Uppsala, 26. august 2016, ble godkjent uten merknader.

• Rådsmøte, Uppsala 26.08.2016

 

Rapporter om virksomheten siden det forrige rådsmøtet ble lagt ut i løpet av august måned, og er gjengitt nedenfor. Det ble som alltid åpnet for spørsmål, tillegg og kommentarer til statusrapportene for landene i nettverket. Dette er referert på slutten av hver landsrapport.

 

Danmark

Rapporterne fra Danmark er indsamlet af Alex Speed Kjeldsen, der også er ansvarlig for rapporten fra NFI (herunder ONP). Ansvarlig for rapporterne fra DSL og INSS er hhv. Simon Skovgaard Boeck og Hanne Ruus.

 

• Nordisk Forskningsinstitut, Københavns Universitet

Fra 1. september 2017 inngår Nordisk Forskningsinstitut i det nyopprettede Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab (NorS).

1.1. Den Arnamagnæanske Samling

Rasmus Gudmundsen Bjørn er fra august 2017 blevet ansat som videnskabelig assistent for at hjælpe med diverse redaktionelt arbejde i forbindelse med de to første planlagte bind af den digitale serie Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ (EAE). Det drejer sig om Anne Mette Hansens udgave af Marine Jespersdatters bønnebog og Alex Speed Kjeldsens udgave af kongesagahåndskriftet Morkinskinna der forventes udgivne i hhv. 2018 og 2019.

Alex Speed Kjeldsen arbejder fortsat med annotation og korrekturlæsning af de ældste islandske originaldiplomer i islandsk sprogform frem til 1450 (omtrent 330 diplomer, ca. 83.000 ord i løbende tekst).

Billeder af AMS’ håndskrifter på handrit.org er nu oppe på 187. I løbet af forårssemesteret 2018 regner man med at tallet vil stige til omkring 320. Heraf vil der være digitale farveoptagelser af cirka 170 håndskrifter og retrodigitaliserede sort-hvide billeder af omkring 150 billeder (scannede på basis af 35mm film). Endvidere har især Beeke Stegmann arbejdet med forskelligt katalogigeringsarbejde på handrit.org.

NFI er ved at afslutte digitaliseringen af en række samlinger. Alle sort-hvide håndskriftbilleder (herunder diplomer) er nu scannede i høj opløsning, og langt de fleste af disse vil blive gjort frit tilgængelige (under en Creative Commons licens) i et web-interface inden for en overskuelig fremtid.

Beeke Stegmann, Friederike Richter og Tarrin Wills har arbejdet med revidering af forskellige kapitler i Menotas håndbog.

På den arnamagnæanske sommerskole er der på Advanced Level blevet undervist i transskription i XML ifølge Menota. Endvidere er der blevet undervist i at lave håndskriftbeskrivelser til handrit.org. I undervisningen er visse dele af den nye beta-version af Menotas håndbog blevet anvendt, hvilket har ført til brugbar feedback, navnlig i relation til kapitel 8).

Tarrin Wills har fortsat sit arbejde med MUFI. Anbefalingerne er importeret i en søgbar database (http://skaldic.abdn.ac.uk/m.php?p=mufi), og pt. arbejdes der på værktøjer til tegnkonvertering.

Tarrin Wills er endvidere gået i gang med at lave et nyt interface til ONP's database, herunder et API der muliggør søgning på ordformer i citater (skaldic.abdn.ac.uk/m.php?p=onp).

Tarrin Wills har også påbegyndt sit Lexicon poeticum: 73% af korpus er lemmatiseret, og 12% af de leksikalske varianter er blevet tilføjet (lexiconpoeticum.org).

Tarrin Wills arbejde med at færdiggøre sin udgave af den Tredje Grammatiske Afhandling skrider (langsomt) fremad.

Velux Fonden har med en bevilling på kr. 5.882.097 finansieret det treårige projekt "Skrift og tekst i tid og rum", hvis mål er at skabe et helt nyt og tværvidenskabeligt grundlag for udforskningen af danske tekster fra middelalderen. Det gøres ved at etablere interaktive digitale udgaver af diplomer fra Skt. Clara Kloster i Roskilde, Danmarks største klosterarkiv med mere end 350 diplomer fra perioden 1253–1551.

Diplomerne, der befinder sig i Den Arnamagnæanske Håndskriftsamling, er tids- og stedfæstede, og de er overleverede i deres originale form, hvad der gør dem til faste referencer for skrift- og teksthistoriske undersøgelser. De er skrevet på dansk og latin og udgør et unikt, samlingshistorisk afgrænset korpus med et ganske varieret indhold. Sideløbende med udgivelsen af diplomerne udvikles et open source system til undersøgelse, udgivelse og formidling af håndskrevne tekster i digitalt og trykt format.

Til hver af projektets tre delprojekter (1. digital tekstudgivelse, 2. sprog- og skrifthistorisk analyse og 3. NLP/Machine Learning) tilknyttes en to-årig postdoc.

Endelig kan det noteres at NFI fra 1. sept. 2017 fusionerer med INNS (Institut for nordiske studier og sprogvidenskab). Navnet på det nye institut bliver "Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab", og det vil få forkortelsen "NorS". Den nye instituthjemmeside bliver www.nors.ku.dk.

1.2. Ordbog over det norrøne prosasprog

Arbejdet med at gøre ONP's materiale tilgængeligt på nettet fortsætter. Man har afsluttet redigeringen af simplekssubstantiver, og redigeringen af simpleksadjektiver er i fuld gang. Samtidig er man påbegyndt redigering af pronomener. I den forbindelse har Katrín Axelsdóttir været ansat som konsulent hos ONP i en måneds tid (juli 2017).

Alt materiale produceret til og med udgangen af 2015 er nu på nettet, og i løbet af efteråret udlægges artikler producerede i 2015. Der vil formentlig være tale om sidste store udlægning, idet man håber på at afslutte arbejdet med det i sidste referat omtalte nye web-interface hvor opdatering af artikler, ordlister m.m. sker dynamisk i takt med at de produceres. Som ligeledes omtalt i sidste års referat arbejdes der i samme forbindelse på et nyt søge-interface, der bl.a. muliggør søgning i citater der opfylder forskellige kriterier.

 

• Det Danske Sprog og Litteraturselskab (DSL)

Arbejdet med Diplomatarium Danicum fortskrider efter den i sidste referat gengivne plan. Medarbejderstaben er blevet udvidet med Maria Arvidsson (gammeldansk).

Den digitale udgave af Kalkars ordbog er udkommet og ligger på kalkarsordbog.dk.

DSL har fået en mindre bevilling til at udgive 15 ældre danske lægebøger digitalt. De kommer til at udgøre en del af middelaldertekster.dk.

 

• Institut for nordiske Studier og Sprogvidenskab (INSS), Københavns Universitet

Fra 1. september 2017 inngår Institut for nordiske Studier og Sprogvidenskab (INSS) i det nyopprettede Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab (NorS).

På INSS har Dorthe Duncker og Hanne Ruus arbejdet videre med sitet Digitale Undersøgelser af Dansk Sprog (DUDS, http://duds.nordisk.ku.dk/tekstresurser/aeldste_danske_viseoverlevering). Der arbejdes på to fronter hvor man regner med at kunne bringe mere præcise nyheder næste år: 1. Flere folkeviser (ballader) fra den ældste overlevering forsynes med neutral sprogform med henblik på at gøre dem tilgængelige på DUDS-sitet. 2. Den nuværende søgegrænseflade på CLARIN DK (link på www.duds.nordisk.ku.dk ) søges erstattet med en mere brugervenlig udgave baseret på den göteborgske Korp.

 

Diskusjon: Alex Speed Kjeldsen innledet under gjennomgangen av aktiviteten i Danmark. Det første diskusjonspunktet gjaldt diplommaterialet. Det ble pekt på at det var ønskelig å få digitalisert de norske diplomene i Danmark. Fra norsk side er det interesse for dette. Fra Universitetet i Oslo venter Velux-prosjektet i Danmark på flere tusen diplomer, som også kan inngå i Menota. Språksamlingene i Bergen har diplomatariske papiravskrifter av alle gammelnorske diplomer fram til 1308. Fullt lemmatiserte vil disse bli et flott tilskudd til Menota. Det vil være naturlig framover å involvere stabene på svensk og dansk diplomatarium, sammen med det norske arkivverket, for å få diplomtekster inn i arkivet.

I København vil man legge ut på nettet digitale versjoner av alle de arnamagnæanske sort-hvitt-håndskriftfotografiene. Det blir et stort framskritt for Menota å få dette tilgjengelig. Det er planlagt å lage et eget grensesnitt, samt gi tilgang gjennom handrit.is. Lisens blir CC.

Tarrin Wills arbeider med ONP sine elektroniske data. I gårsdagens redaksjonsmøte for Menota Handbook ble det diskutert hvordan man kan bruke ONP på artikkelnivå som en nordisk meta-ordbok. Et mulig forsøk er å bruke Strengleikar-teksten med pekere til artiklene i ONP.

Morkinskinna er på vei til å komme ut som en københavnsk elektronisk edisjon, og vil da bli gjort tilgjengelig også via Menota.

 

Island

Rapporten fra Island er innsamlet av Haraldur Bernharðsson.

 

• Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum.

1. Håndskriftkatalogisering på www.handrit.is

Arbejdet med handrit.is, den digitale katalogisering og fotografering af håndskrifterne i de tre samlinger, Den Arnamagnæanske samling, Landsbókasafn og Stofnun Árna Magnússonar, forsætter. Antallet katalogiserede håndskrifter er i august 2015 totalt 9.823 (august 2016: 9.420), 2.228 håndskrifter er blevet digitaliseret (august 2016: 2.005) og håndskriftsider som kan vises på Internettet er 505941 (august 2016: 453.683).

2. Codex Regius af Snorra-Edda

Forskningsprojektet Codex Regius af Snorra-Edda er et nyt projekt som ledes af Haukur Þorgeirsson på Árni Magnússon instituttet og er finansieret af det islandske forskningscenter RANNÍS i 2016-2018. Projektets formål er at forberede en ny elektronisk udgave af GKS 2367 4to og at undersøge håndskriftet m. h. t. palæografi, ortografi og dets forhold til beslægtede Edda-håndskrifter. Transkription af håndskriftet i sin helhed er nu færdig og er blevet korrekturlæst og teksten samtidig lemmatiseret.

3. Gullskinna håndskrifterne til Njáls saga

Gullskinna. Postmedieval transmission and reception of a lost medieval parchment-codex er et nyt projektet som ledes af Ludger ZeevaertZeevaert (jfr. sidste års rapport). Transkriptionen af håndskriftet AM 136 fol. i sin helhed er næsten færdig. Desuden transkriberes enkelte afsnit af en række andre håndskrifter, d.v.s. AM 134 fol, AM 135 fol, AM 137 fol, AM 163 d fol, AM 163 i fol, AM 396 fol, AM 464 4to, AM 465 4to, AM 467 4to, AM 469 4to, AM 470, 4to, AM 555a 4to, AM Acc. 50, BL Add 4867 fol., AM ÍB 261 4to, ÍB 270 4to, ÍB 421 4to, Lbs 222 fol, Lbs 437 4to, Lbs 747 fol, Lbs 1415 4to, NB 313 4to, NB 372 4to, Holm. Papp. Isl. fol. 9 og SÁM 168.

4. Workshop i elektronisk transkribering af middelaldertekster

Den 22.–23. maj 2017 holdt Haraldur Bernharðsson, Odd Einar Haugen, Alex Speed Kjeldsen og Beeke Stegmann en workshop ved Islands universitet i elektronisk transkribering af nordiske middelaldertekster ifølge Menota standarden (Workshop on the electronic editing of Old Norse texts). Ialt 11 internationale studerende deltog.

 

Diskusjon: Haraldur Bernharðsson innledet under gjennomgangen av aktiviteten på Island. Han opplyste at når det gjelder Codex Regius av Eddadiktene, finnes det en elektronisk tekst siden 2009, men at den trykte utgaven først må publiseres før teksten kan gjøres tilgjengelig i Menota.

Andrea de Leeuw van Weenen arbeider med en ny utgave av AM 677 4to, og ønsker at denne også skal gjøres tilgjengelig i Menota. Hun har også elektroniske tekster til Möðruvallabók og den islandske homilieboken, som begge kan komme i arkivet.

Det blir workshop i tekstkoding i Reykjavík neste år. Forhåpentlig er den nye versjonen av Menotas håndbok klar innen den tid.

 

Norge

Rapportene fra Norge er innsamlet av Odd Einar Haugen.

 

• Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), inkl. Enhet for digital dokumentasjon (EDD), Universitetet i Oslo

Ingen aktivitet å rapportere med tanke på Menota.

 

• Magnus Lagabøtes landslov 750 år, Universitetene i Bergen og Oslo (rapport ved Odd Einar Haugen)

Som nevnt i forrige rapport er det gjort avtale med Riksarkivet om at Anna Horn og Børge Nordbø skal utarbeide en trykt utgave av Holm perg 34 4to. Dette er regnet som det beste håndskriftet av Magnus Lagabøtes landslov. Utgaven vil ha gammelnorsk tekst på venstresidene (ved Anna Horn) og oversettelse til nynorsk på høyresidene (ved Børge Nordbø). Innledningen vil bli delt mellom de to. Prosjektleder for utgaven er Odd Einar Haugen, og planen er nå at manuset for utgaven skal være klart innen sommeren 2018 (utsatt i forhold til forrige rapport).

 

• Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen (rapport ved Odd Einar Haugen)

Etter overføringen av Menotas digitale arkiv fra Oslo tilbake til Bergen i 2016 har arbeidet med å oppgradere arkivet fortsatt gjennom hele det siste året. Arkivet er nå overført til Corpuscle-applikasjonen utviklet av Paul Meurer ved Uni Digital. Paul Meurer har vist stor velvilje når det gjelder å tilpasse arkivet til Corpuscle, og med noen få unntak (særlig generering av tekstsider i PDF) er den gamle funksjonaliteten gjenopprettet og en lang rekke nye funksjoner lagt til.

Takket være samarbeidet med PROIEL-prosjektet er det nå mulig å søke i flere av tekstene både for morfologi og syntaks. Morfologiske søk kan gjøres i Menotas ordinære arkiv, mens syntaktiske søk kan gjøres gjennom PROIEL og INESS. Se detaljer i Menotas helpdesk.

Siden det forrige rådsmøtet har Odd Einar Haugen ledet arbeidet med versjon 3.0 av The Menota Handbook.

 

• Universitetsbiblioteket i Bergen (rapport ved Rune Kyrkjebø)

Universitetsbiblioteket i Bergen har utført løpende driftsoppgaver for Menota sine websider og arkiv. Biblioteket har arbeidet med å bygge opp gode driftsløsninger framover, som skal dekke behovene for Menota, andre Clarin-ressurser, og andre språksamlinger ved Universitetet i Bergen.

I vårsemesteret 2016 begynte overføring fra Universitetet i Oslo til Universitetet i Bergen av “Språksamlingene”. Dette omfatter bl.a. alt det fysiske materialet fra Gammelnorsk Ordboksverk. Rune Kyrkjebø har med støtte fra Odd Einar Haugen gått gjennom seddelarkivet med tanke på overflytting av disse til syrefrie pappesker og deretter sikker lagring i en fjellhall ved gamle Hansa bryggeri i Bergen. Erik Simensen og Bjørn Eithun, pensjonerte medarbeidere ved Gammelnorsk ordboksverk, har vært svært hjelpsomme i forbindelse med dette arbeidet, og Erik Simensen var også to dager i Bergen i mai 2017 for å avklare innholdet i og bakgrunnen for deler av de fysiske samlingene.

 

• Riksarkivet, Oslo (rapport ved Jo Rune Ugulen)

Riksarkivet publiserte like før jul 2016 den nye utgåva av Bergens Kalvskinn, ei jordebok frå Bergen bispedømme i frå første helvta av 1300-talet. Utgjevar var Ole-Jørgen Johannessen.

Arnhild Aasen arbeider med Regesta Norvegica XI, som dekker 1430-åra. Tidspunkt for publisering er det for tidleg å seia noko sikkert om, men ettersom utgjevar tek mastergrad i latin ved sidan av arbeidet, er det neppe realistisk før 2020.

Jo Rune Ugulen arbeider i hovudsak med Diplomatarium Norvegicum XX, og korpus på 535 brev frå perioden mellom 1056/1063 og 1514, er på plass. Breva er i hovudsak på latin, med nokre på lågtysk, nederlandsk, fransk, engelsk, norrønt og norsk/dansk. Manus er på det næraste ferdig. Andre gongs kollasjonering er gjennomført, og vi avventar no innspel frå ein del eksterne lesarar, før manus kan gå til fagfellevurdering. Ei utgåve er ikkje realistisk før tidlegast 2018.

Arbeidet med utgjevinga av Hákonar saga Hákonarsonar er framleis uavklart. Det pågår ikkje arbeid med kollasjonering og det har heller ikkje gjort det etter at Tor Ulset slutta. Dette grunna manglande ressursar.

Det vert også arbeidd med å få ferdigstilt band 7 av Norges innskrifter med de yngre runer, der manus skal vera klart til fagfellevurdering våren 2018. Utgjeving her er neppe realistisk før hausten 2018/våren 2019.

 

• Nasjonalbiblioteket, Oslo (rapport ved Espen Karlsen)

Når Bjørg Dale Spørck går av med pensjon i 2018, blir Mette Witting kontaktperson for det norrøne materialet i seksjon for privatarkiv (tidl. Håndskriftsamlingen). Spørsmål vedrørende materialet kan også sendes til spesiallesesalen@nb.no, som vil videreformidle til Mette Witting.

Espen Karlsen deltok på en konferanse i Krakow 6.–8. september 2016 hvor han presenterte Dictionary of Norwegian Medieval Latin for de andre redaksjonene for middelalderlatinske leksika. Redaksjonen for Lexicon mediae et infimae Latinitatis Polonorum under det polske vitenskapsakademiet stod som arrangører. Presentasjonen skal trykkes.

Digitalisert materiale:

- Ms.4° 553: Landsloven i dansk oversettelse. Siste halvdel av 1500-tallet.
- Ms.fol. 4: Landsloven i dansk oversettelse. Siste halvdel av 1500-tallet.

Andre digitaliseringer som kan være av interesse for Menota:

- Ms.fol. 3570: Bibelen på latin. Har tilhørt Pontigny-klosterets bibliotek. 12. årh.
- Ms.4° 338: Theorica de veris motibus omnium planetarum. (Astronomisk regneapparat av volvella-typen). 1476.
- Ms.4° 1186: Cadamosto e Querini. Viaggi. Italiensk. 1400-tallet.
- Ms.4° 1187: Gustav Storms avskrift av rapport om Piero Querinis forlis ved Lofoten 1432. rapport samt C. Bullo’s «Il viaggio di M. Piero Querini» (1881) med Storms håndskrevne rettelser.
- Ms.4° 1191: Historia evangelica. Italiensk? 14. årh.
- Ms.8° 1701: Sermones quadragesimales. Ca. 1350-1450.

 

Diskusjon: Karl G. Johansson opplyste at Elise Kleivane ved UiO siden i fjor har ledet et NFR-prosjekt som bygger opp en database om epigrafiske tekster. Den vil gi oversikt over epigrafisk materiale i Norge, og mer. Prosjektet deler noen problemstillinger med Menota. Innskriftene er både med runealfabet og latinsk alfabet. I diskusjonen ble det pekt på at også runeinnskrifter kan inkluderes i Menota.

Rune Kyrkjebø og Odd Einar Haugen orienterte om arbeidet med “Språksamlingane” ved Universitetet i Bergen, etter at de ble overført fra Universitetet i Oslo. Det gammelnorske papirmaterialet er gjennomgått i Bergen og blir nå registrert og pakket om. Stipendiat Juliane Tiemann ved LLE/UiB skal tilføye manglende morfologisk annotasjon til 1/3 av ordene i Konungs skuggsjá.

Espen Karlsen orienterte om arbeidet med Dictionary of medieval Norwegian Latin. Målet er en elektronisk ordbok, som kan bli grunnlag for en trykt utgave. Prosjektet går over tre år. Teksten skal legges ut fortløpende på nettet, se Dictionary of medieval Norwegian Latin.

 

Sverige

Rapportene fra Sverige er innsamlet av Marco Bianchi.

 

• Svenskt Diplomatarium, Riksarkivet (rapport ved Ingela Hedström)

Arbetet med projektet TORA (TOpografiskt register på RA) går enligt planerna, med bl.a. digitalisering och koordinatsättning av DMS (Det medeltida Sverige) i xml/tei.

I forskningsprojektet DMS är två häften i slutfasen: kartläggningen av Värmland och Vårfruberga kloster.

Svenskt Diplomatarium är på väg att trycka breven från år 1380 (volym 11:5). Häftet beräknas utkomma i november.

Databasen Fornsvensk bibliografi har påbörjat ett samarbete med det RJ-stödda projektet ”Fornnordisk omvärldsuppfattning: En kartering och analys av utländska ortnamn i svenska och danska texter från medeltiden” (se också nedan, Uppsala universitet).

 

• Uppsala universitet (rapport ved Marco Bianchi og Lasse Mårtensson)

Den viktigaste händelsen under året för projekten Informationsutvinning i stora samlingar historiska handskrivna dokument (Vetenskapsrådet, 2012-5743) och Nya ögon på Sveriges medeltida skrivare (Riksbankens jubileumsfond, NHS14-2068:1 är Fredrik Wahlbergs disputation, med avhandlingen Interpreting the Script. Image Analysis and Machine Learning for Quantitative Studies of Pre-modern Manuscripts. Detta arbete inleddes inom det förstnämnda projektet, och har sedan varit viktigt i framväxten av det senare. Handledare, och i de flesta fallen medförfattare till artiklarna i avhandlingen, var Anders Brun (huvudhandledare) och Lasse Mårtensson (biträdande). Under augusti kommer två postdoktjänster att utlysas inom projektet Nya ögon på Sveriges medeltida skrivare. Inriktningen på dessa kommer att vara bildanalys/maskininlärning, och tjänsterna kommer att placeras vid Institutionen för informationsteknologi, Uppsala universitet.

Projektet Digitala Birgitta är inne i sitt andra verksamhetsår. Projektet finansieras av Riksbankens jubileumsfond och har som syfte att göra alla handskrifter av Birgittas fornsvenska texter tillgängliga i digital form. Under hösten 2017 startar arbetet med menotifiering av handskriftstranskriptionerna. En kort projektbeskrivning finns på RJ:s webbplats.

I januari 2017 startade projektet Evighetsrunor sin verksamhet. Projektet är ett samarbete mellan Riksantikvarieämbetet och Institutionen för nordiska språk och är en del av Riksbankens jubileumsfonds och Vitterhetsakadiens gemensamma program Samlingarna och forskningen. Det har som syfte att bygga upp en digital plattform för runforskning, vars kärna består av Samnordisk runtextdatabas och korpusverket Sveriges runinskrifter. Till plattformen kommer även att knytas hittills opublicerat dokumentationsmaterial och originalkällor. En kort projektbeskrivning finns på RJ:s webbplats.

Ytterligare ett projekt inom digital humaniora är Fornnordisk omvärldsuppfattning: En kartering och analys av utländska ortnamn i svenska och danska texter från medeltiden. Projektet, som startade sin verksamhet i januari 2017, har som syfte att samla in främmande ortnamn i fornöstnordiska handskrifter och publicera dem i en webbaserad databas. En kort projektbeskrivning finns på RJ:s webbplats.

 

• Kungliga biblioteket (rapport ved Patrik Granholm)

TTT-projektet med målet att katalogisera och digitalisera de fornsvenska handskrifterna vid KB och Uppsala universitetsbibliotek fortlöper och de första preliminära handskriftsbeskrivningarna har publicerats i Manuscripta-databasen.

Under det gångna året har följande fornsvenska och isländska handskrifter digitaliserats:
* A 5c, Henrik Tidemanson, Goda råd givna Vadstena kloster 1495
* A 54, Legenda Sanctorum på latin och svenska
* A 111, Samlingar av predikningar (Järteckenspostilla)
* B 3, Magnus Erikssons landslag. Upplandslagens kyrkobalk
* B 13, Magnus Erikssons landslag. Upplandslagens kyrkobalk
* B 107, Magnus Erikssons landslag
* B 161, Magnus Erikssons landslag. Upplandslagens kyrkobalk
* B 162, Kristoffers landslag. Upplandslagens kyrkobalk
* Isl. perg. fol. 6, Barlaams saga ok Josaphats
* S 252a, Isländska ritualfragment från 1500-talet

 

• Svenska fornskriftsällskapet (rapport ved Lars-Erik Edlund)

Svenska fornskriftsällskapet har under året haft ett antal förändringar i sin styrelse. Docent Börje Westlund, tidigare ordförande, avgick ur styrelsen och fil.dr. Ingela Hedström (svenskt diplomatarium, Riksarkivet) tillkom i hans plats. Vidare togs vid årsmötet beslutet att utöka antalet styrelsemedlemmar till sju istället för sex. Som sjunde styrelsemedlem invaldes fil.dr. Zeth Alvered. Docent Roger Andersson tar Börje Westlund plats som ordförande.

Litteraturbanken vid Göteborgs universitet håller för närvarande på att digitalisera samtliga häften i sällskapets utgivning. Allt föreligger inskannat, och nästa steg är att OCR:a de inskannade dokumenten.

För närvarande är en bok under utgivning i sällskapets serier, nämligen En handskrifts tillkomst- och brukshistoria. En närstudie av Cod. Holm. A 49 (Nådendals klosterbok), av Maria Arvidsson (Köpenhamns universitet).

 

• Språkbanken i Göteborg (rapport ved Gerlof Bouma)

1. Vi kan rapportera att projektet MAÞiR är inne på sista månaden. Som del av arbetet kan vi nämna workshoppen som vi organiserade som del av NoDaLiDa-konferensen, som hette Processing Historical Language. Workshoppen var en succe, med såväl antalet och kvaliten på bidrag som antalet åskådare som översteg vår förväntan. Mer information om workshoppen hittar man här, och konferensvolymen finns att läsa här.

2. En grupp bestående av bl a personal vid Språkbanken och språkhistorisker vid Institutionen för svenska språket planerar att anordna en språkhistorisk korpusworkshop i samband med Svenska språkets historia i Tartu, i juni 2018. (Det är en bit kvar tills dess, alltså finns det ingen närmare information.)

 

Diskusjon: Under den påfølgende gjennomgangen orienterte først Ingela Hedström om at det politisk ligger til rette for prioritering av digitalisering i Sveriges Riksarkiv i tiden som kommer.

Patrik Granholm fortalte at Kungliga Biblioteket i Stockholm digitaliserer manuskripter jevnt og trutt på bestilling. Mange viktige håndskrifter er tilgjengelige. De legges ut med lisensen CC-0.

Marco Bianchi nevnte at Birgitta-prosjektet går i gang med menotifisering av Birgittas åpenbaringer, på dipl-nivå. Dessuten er Fornsvensk Bibliografi kommet i ny versjon som det blir mulig å lenke til.

Det ble nevnt at det er ønskelig at tekster som transkriberes på facs-nivå også legges inn på dipl-nivå i Menota, og at første innskriving av nye tekster ideelt sett bør være faksimilær, for å ta vare på mest mulig informasjon, men at det også skal være forståelse for at enkelte prosjekter bestemmer seg for å legge seg på et rent diplomatarisk nivå. For øvrig er det sterkt ønskelig å ha med lemmata.

Gerlof Bouma orienterte om arbeidet i Göteborg med Södervalls Ordbok öfver svenska medeltids-språket. Det trengs å lages en bedre elektronisk versjon av ordboken. Karl G. Johansson foreslo å beholde Södervall, men med ny normalisering av oppslagsordene. Tarrin Wills har skrevet et nytt kapittel i Menota Handbook, “Ch 15. Linking to external resources”, som er interessant med tanke på slike oppgaver.

Bouma nevnte at MAÞIR-prosjektet kommer til å legge ut materiale i løpet av året, det er korpora som er annoterte ved hjelp av PROIEL. Odd Einar Haugen pekte på at tilbakeføring av PROIEL-annoterte tekster som XML i Menota er noe vi ennå ikke håndterer. Et lemmatiseringsverktøy som virker direkte på Menota-tekstene vil være svært nyttig.

Det ble foreslått at UB Bergen i kontakt med Språkbanken, Göteborg, ser på problemstillingen med tilbakekonvertering av tekst.

 

Alex Speed Kjeldsen orienterte om en større tildeling fra den danske Velux Fonden. Nordisk Forskningsinstitut (fra 1. september 2017 Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab (NorS) er tildelt tre postdok-stillinger. Prosjektet, som er ledet av Anne-Mette Hansen, er delt i tre. Det skal lages tekstutgave, digital utgave, og holdes diskusjoner. Det skal videre lages redigeringsverktøy kompatiblet med Menota XML.

Fra hjemmesiden: “Projektets mål er at skabe et helt nyt og tværvidenskabeligt grundlag for udforskningen af danske tekster fra middelalderen. Det gøres ved at etablere interaktive digitale udgaver af diplomer fra Skt. Clara Kloster i Roskilde, Danmarks største klosterarkiv med mere end 350 diplomer fra perioden 1253–1551.”

• Skrift og tekst i tid og rum

I Norge ble det høsten 2016 sendt inn en større infrastruktursøknad til Norges Forskningsråd, der videre arbeid med Menota gikk inn som en av mange arbeidspakker. Denne søknaden, som gikk under navnet CLARINO-PLUS, gikk dessverre ikke inn. Søknaden fikk riktig nok ganske så positiv omtale, men søknadsbeløpet, ca. NOK 70 millioner, var for høyt. Det vil trolig bli utarbeidet en ny og mindre omfattende søknad til neste frist for infrastrukturprosjekter i Det norske forskningsrådet.

Ved Universitetet i Oslo har Kristin Bech fått midler fra Norges Forskningsråd til å drive et prosjekt om substantivfraser i eldre germansk:

• Noun phrases in Early Germanic

På dette prosjektet er det nå ansatt en postdoktor som bl.a. skal arbeide med eldre nordisk språk.

 

Det har de siste par årene vært avholdt tekstkodingskurs ved Háskóli Íslands for en gruppe av utenlandske studenter. Kursene har vært ledet av Haraldur Bernharðsson, og har hatt deltagelse av flere andre lærere, bl.a. Alex Speed Kjeldsen og Beeke Stegmann (København), Odd Einar Haugen og Robert K. Paulsen (Bergen). Det siste av disse kursene ble holdt i Reykjavík 22.–23. mai 2017. Nytt av året er også et tekstkodingskurs som ble avholdt i Verona 20.–21. april 2017 (ved Roberto Rosselli del Turco og Odd Einar Haugen).

Rådsmøtet slo fast at Haraldur Bernharðsson og Stofnun Árna Magnússonar er en framstående drivkraft når det gjelder tekstkodingskursene i Norden. Rådsmøtet mener det er viktig å holde fram med dette arbeidet og gjerne trappe det opp. Det er ønskelig å få til flere sommerskoler eller andre kursopplegg for mastergradsstudenter eller PhD-studenter. Transkripsjon og utgivelse av tekster er et viktig emne å tilby, både for norrøn og østnordisk filologi generelt og for arbeidet med eldre kilder som diplommaterialet spesielt. Språkbanken i Göteborg har planer om korpusworkshop for doktorander med språkhistoriske prosjekt. Rådsmøtet ønsker å ta opp dette temaet med Selskapet for østnordisk filologi og med de nordiske diplomatariene.

Det vil også være nyttig for Menota-arkivet om kurs kunne legges opp slik at deltakerne produserer tekstfiler som kan gå inn i arkivet.

 

Menota åpnet 1. oktober 2016 for publisering av oversettelser:

• Oversettelser i Menota

Det ligger nå to oversettelser i arkivet, begge i formatet PDF. De er utstyrt med enkle tittelsider og dertil innledninger av varierende lengde. Det er annonsert flere oversettelser av fornaldarsögur ved Annette Lassen, i takt med at de blir publisert andre steder. Odd Einar Haugen understreket at tilbudet er her, og at bidragsytere er velkomne.

 

Arbeidet med revisjonen av Menota Handbook tok til umiddelbart etter det forrige rådsmøtet. Det første, formelle redaksjonsmøtet ble avholdt 27. august 2016 i Uppsala. Deretter har det vært avholdt et uformelt redaksjonsmøte i København (10. februar 2017) og et nytt, formelt redaksjonsmøte i Reykjavík (24. mai 2017). Arbeidet med revisjonen må nå sies å være i godt gjenge. Noen av kapitlene bytter plass, nye kapitler har kommet til, og noen kapitler har vært gjennom større omlegginger. Det er også lagt ut en helt ny Tutorial (med tilhørende Samples).

For tiden deltar disse i revisjonen: Haraldur Bernharðsson (Reykjavík), Alex Speed Kjeldsen, Beeke Stegmann og Tarrin Wills (København), Friederike Richter (Berlin), Odd Einar Haugen og Robert K. Paulsen (Bergen), Karl G. Johansson (Oslo) og Marco Bianchi (Uppsala).

• Redaksjonsmøte i Uppsala, 27. august 2016
• Menota Handbook, v. 3.0 beta

Håndboken er en av de to sentrale plattformene i Menota. Den andre plattformen er Corpuscle-grensesnittet for tekstarkivet, utviklet av Paul Meurer, Uni Computing.

Blant det nye stoffet i håndboken er kapittel 7, “Initials and other illuminations”, som er vel verd å lese, og kapittel 15 “Linking to external resources”. Flere pekte på at mye av stoffet i håndboken er godt brukbart som kursmateriale i flere disipliner.

Det siste redaksjonsmøtet i håndboken ble avholdt dagen før rådsmøtet:

• Redaksjonsmøte i Oslo, 31. august 2017

Rådsmøtet argumenterte for at håndboken, i likhet med arkivet, skal føres over i en WOF-font (web open font format). Da vises det automatisk med alle spesialtegn.

 

Karl G. Johansson gikk gjennom status for de tekstene han har hånd om. De er alle tagget på faksimile-nivå. Rutiner kan utvikles som kan brukes for dipl-tagging for flere tekster på facs-nivå.

Fra Birgitta-prosjektet er det ønskelig at hele Holm A49 (utover Legenden om Barlaam och Josaphat) kommer inn i arkivet.

Ingela Hedström opplyste at hun i tillegg til den allerede publiserte Holm A80 (Birgitta Andersdotters bönbok) hadde flere andre svenske bønnebøker som var kommet langt, men ennå ikke i full menotisk XML, nemlig Holm A37, Holm A43, Holm A82 og Giessen 881.

 

Det var ikke meldt noe til dette punktet.