Referat fra rådsmøte i Menota, Oslo, 23. august 2013

Møtet ble avholdt i lokalene til Nasjonalbiblioteket i Oslo med disse deltakerne:

- Marco Bianchi (Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet)
- Haraldur Bernharðsson (Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum, Reykjavík)
- Odd Einar Haugen (Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen)
- Karl-Gunnar Johansson (Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo)
- Espen Karlsen (Avdeling for fag og forskning, Nasjonalbiblioteket, Oslo)
- Alex Speed Kjeldsen (Nordisk Forskningsinstitut, Københavns Universitet)
- Sara Risberg (Svensk diplomatarium, Riksarkivet, Stockholm)
- Jo Rune Ugulen (Seksjon for kildeutgivelse, Riksarkivet, Oslo)
- Henrik Williams (Uppsala)
- Mette Witting (Avdeling for fag og forskning, Nasjonalbiblioteket, Oslo)
- Arnhild Aasen (Seksjon for kildeutgivelse, Riksarkivet, Oslo).

 

Sak 1: Konstituering av møtet

Odd Einar Haugen ble valgt til ordstyrer og Espen Karlsen til referent.

 


Sak 2: Referatsaker

Referat fra rådsmøtet i Stockholm 31. august 2012:

Referat, Stockholm, 31. august 2012.

Det var ingen innvendinger mot referatet.

 


Sak 3: Valg av nytt råd og styre

(A) Rådet

- De enkelte institusjoner har oppnevnt følgende representanter for perioden 1. januar 2013-31. desember 2015:

Menotas råd 2013–2015

(B) Styret

Rådsmøtet valgte det følgende styret for perioden 1. januar 2013-31.desember 2015:

(1) Danmark: Alex Speed Kjeldsen (fast), fastsettes senere (vara/suppleant)
(2) Island: Haraldur Bernharðsson (fast), Guðvarður Már Gunnlaugsson (vara/suppleant)
(3) Norge: Odd Einar Haugen (fast), Christian-Emil Ore (vara/suppleant)
(4) Sverige: Marco Bianchi (fast), Sara Risberg (vara/suppleant)

 


Sak 4: Statusrapport for nettverket

Rådet har mottatt disse rapportene om virksomheten siden det forrige rådsmøtet (31. august 2012):

 

Danmark

Rapporterne fra Danmark er indsamlet af Alex Speed Kjeldsen, der også er ansvarlig for rapporten fra NFI. Ansvarlige for rapporterne fra DSL og INNS er hhv. Merete K. Jørgensen og Hanne Ruus.

 

Nordisk Forskningsinstitut, Københavns Universitet

1.1. Den Arnamagnæanske Samling

Første bind i den nye ved sidste rådsmøde omtalte elektroniske serie Editiones Arnamagnæanæ electronicæ, der er en fælles serie for Den Arnamagnæanske Samling og dens islandske søsterinstitut, er ved at udkomme (udgave af Codex Regius af Den ældre Edda (GKS 2365 4to)). Som nævnt i statusrapporten for 2012 er der gjort forberedelse til yderligere udgaver, af hvilke Anne Mette Hansens udgave af Marine Jespersdatters bønnebog (AM 421 12mo) formentlig bliver den første.

Forskningsprojektet "Stories for all time: The Icelandic fornaldarsögur" fortsætter (jf. referat fra de seneste to årsmøder).

Man har nu publiceret det første af i alt seks planlagte håndskrifter (alle opmærkede i overensstemmelse med TEI P5). Det pågældende håndskrift, AM 285 4to er tilgængeligt på http://am-dk.net/fasnl/texts/index.php. Der er tale om en elektronisk udgave med tekstgengivelse på niveauer svarende til Menotas facs-, dipl- og normniveau og med fotografisk gengivelse af håndskriftet (koblet til transskriptionen).

Yderligere to håndskrifter er så godt som færdige (ligger på en testserver) og vil blive publiceret inden for kort tid. Det drejer sig om NKS 1824 b 4to og LUB 4to nr 6. De resterende tre håndskrifter, der vil blive publiceret inden for et års tid, er AM 343 a 4to, Lbs 2319 4to og Riksarkivet E8630.

Desuden kan det nævnes at en omfattende bibliografi nu er tilgængelig på http://am-dk.net/fasnl/bibl/index.php, og at arbejdet på en samlet (elektronisk) katalog næsten er færdigt (der læses korrektur).

Alex Speed Kjeldsen har snart afsluttet første år af det ved sidste rådsmøde omtalte treårige forskningsprojekt om sproget og skriften i de ældste islandske originaldiplomer i islandsk sprogform frem til 1450 (omtrent 300 diplomer). Han arbejder på nuværende tidspunkt med halvautomatisk lemmatisering og morfosyntaktisk annotation af diplomerne, delvist på basis af NLP-ressourcer udviklet til brug for moderne islandsk (en kortere redegørelse/demonstration vil blive givet på rådsmødet under punkt 5).

1.2. Ordbog over det norrøne prosasprog

Arbejdet med at gøre ONP's materiale tilgængeligt på nettet fortsætter (ny hjemmeside på adressen http://onp.ku.dk med lettere tilgang til søgning). En lang række artikeludkast til verber og usammensatte substantiver er blevet publiceret (der foretages halvårlige opdateringer/udgivelser).

Man er i gang med en større opdatering af ONP's registre (bibliografi, signatur- og håndskriftregister)

 

Det Danske Sprog og Litteraturselskab (DSL)

Det Danske Sprog- og Litteraturselskabs middelalder- og renæssanceprojekter har en fælles portal: http://middelalderogrenaessance.dk. Portalen omfatter følgende igangværende projekter: Diplomatarium Danicum, Gammeldansk Ordbog, Studér Middelalder på nettet samt det afsluttede projekt Renæssancens Sprog i Danmark.

2.1. Diplomatarium Danicum

Med hensyn til Diplomatariets overordnede it-strategi er situationen uændret. Thomas Hansen arbejder nu på halv tid; den anden halvdel arbejder han som it-koordinator for DSL som helhed. Der arbejdes intenst på konverteringen af teksterne 1401–12, således at disse indrettes efter det nye design, der er blevet fastlagt for teksterne 1413–50 ("5. række"). Målet er, at samtlige tekster – naturligvis – skal have samme design på http://www.diplomatarium.dk. Det nye design er karakteriseret dels ved en font, der er egnet til at læse på skærm, dels ved at have tekst og oversættelse samlet.

Ny ansøgning til Carlsbergfondet skal forfattes til indlevering 1. oktober. I den forbindelse vil vi bla. søge om midler til faksimilepublicering. Endvidere om midler til at lægge kartoteket for 1413–50 på nettet.

2.2. Nyt projekt: Middelalderens danske sprog og litteratur formidlet til nutiden

En stor bevilling fra VELUX Fonden skabte økonomisk mulighed for at påbegynde et treårigt projekt "Middelalderens danske sprog og litteratur formidlet til nutiden" (2013–2015). Projektet har til formål at fremme kendskabet til og forståelsen af middelalderens danske sprog og litteratur. Det sker via en netportal, der sammenkobler centrale middelaldertekster med ordbogen over periodens danske sprog, Gammeldansk Ordbog. Projektet er således opdelt i to: Gammeldansk Ordbog (GO) og Studér Middelalder på Nettet (SMN).

2.3. Gammeldansk Ordbog

Projektet omfatter udvikling af en hjemmeside, der løbende kan fremlægge GO's artikler. De allerede redigerede artikler skal derfor gennemgås, så de kan præsenteres på hjemmesiden sammen med nyredigerede artikler, der anvender links til de digitaliserede ordbogssedler i stedet for indskrevne citater. Inden hjemmesiden offentliggøres vil alle opslagsordene blive forsynet med oplysninger om ordets ældste forekomst i dansk. Sideløbende arbejdes der på at koble de gammeldanske ord til moderne former, hvor det er muligt. Der linkes altovervejende til DSL's elektroniske ordbogsressourcer: Den Danske Ordbog og Ordbog over det danske Sprog med supplement. Linkningen foregår på ordniveau, ikke betydningsniveau. I første fase betyder sammenkoblingen af de gammeldanske gloser med moderne former, at det bliver muligt at slå op i GO uden at kende ordbogens normaliseringspraksis. I en senere fase vil det gammeldanske ordforråd kunne indgå i en samlet elektronisk ressource, der omfatter hele det danske sprog, fra dets første optræden i de middelalderlige kilder til dets form og brug i nutidens sprog. Linkningen til en moderne form er desuden en forudsætning for den nye version af SMN.

2.4. Studér Middelalder på Nettet

Den nye version af SMN sammenkobler teksterne på SMN til GO og tilføjer avancerede søgemuligheder. Koblingen til GO har form af linkning fra hvert enkelt ord i teksterne til de relevante ordbogsartikler, og ved hjælp af linkning fra GO til de moderne danske ordbøger vil denne kobling reelt fungere som en løbende forklaring af teksterne.

Søgemulighederne omfatter søgning i de gammeldanske tekster, både ud fra moderne dansk og gammeldansk lemma, samt unormaliseret gammeldansk tekststreng. Endvidere kan der defineres søgninger med flere ord, med ordklasser og med kombinationer af disse parametre.

SMN's tekstbase udvides med nyudgivelser af tekster, der har almen interesse. Det oprindelige udvalg var repræsentativt for middelalderens dansksprogede litteratur med hensyn til genre, periode og sprogform. Teksterne var primært valgt med henblik på forskning og undervisning på universitetsniveau, men projektets udvidelsen gælder tekster, der har et noget bredere publikum. De forbedrede søgefaciliteter (bl.a. muligheden for at anvende moderne opslagsformer) vil øge brugergruppen betragteligt.

 

3. Institut for nordiske Studier og Sprogvidenskab (INSS), Københavns Universitet

DUDS-centrets database over ældre danske tekster er p.t. under omlæggelse. Det betyder at teksterne i Dansk Sprog- og Stilhistorisk Tekstbase (DSST) ikke er tilgængelige for nærværende.

 

Island

Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum (rapport ved Haraldur Bernharðsson).

1. Håndskriftkatalogisering på www.handrit.is

Arbejdet med handrit.is, den digitale katalogisering og fotografering af håndskrifterne i de tre samlinger, Den Arnamagnæanske samling, Landsbókasafn og Stofnun Árna Magnússonar, forsætter. Antallet katalogiserede håndskrifter er i august 2013 totalt 7.451 og håndskriftsider som kan vises på Internettet er 358.006.

2. Projektet Njáls saga

Projektet er en undersøgelse af håndskrifterne til Njáls saga. Projektet indebærer en elektronisk transkribering af et udvalg af håndskrifterne ifølge Menota-retningslinjerne, jfr. sidste årsrapport. Transkribering og korrekturlæsning fortsætter.

3. Codex Regius af eddadigtene

Elektronisk udgave af GKS 2365 4to som har været længe i forberedelse. Finansiel støtte i sidste år gører det nu muligt at færdiggøre udgaven og den kommer forhåbentlig ud i løbet af 2013

4. XML Workshop

I forbindelse med 10th Arnamagnæan Summer School in Manuscript Studies, som blev holdt i Reykjavík den 14.–22. august 2013, var der en to dagers XML Workshop hvor Halldóra Kristinsdóttir, Haraldur Bernharðsson, Ludger Zeevaert, Silvia Hufnagel og Örn Hrafnkelsson underviste XML kodning ifølge Menota-retningslinjerne og håndskriftkatalogisering.

 

Norge

Rapportene fra Norge er innsamlet av Odd Einar Haugen.

 

Menotec-prosjektet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen

Menotec-prosjektet, som ble avsluttet 28. februar 2013, har vært et treårig infrastrukturprosjekt med sikte på å bygge opp et annotert gammelnorsk tekstkorpus med tilhørende ressurser.

Prosjektet har vært ledet av Christian-Emil Ore (UiO), For øvrig har Karl G. Johansson (UiO), Dag T. Haug (UiO), Hanne M. Eckhoff (UiO) og Odd Einar Haugen (UiB) deltatt i styringsgruppen for prosjektet. De viktigste resultatene er som følger:

1. Transkribering av tekster

Det er nytranskribert tekster i et omfang på rundt 500.000 ord, hovedsaklig håndskrifter av Magnus Lagabøtes landslov. Disse tekstene vil etter hvert bli lagt ut i Menotas tekstarkiv.

2. Morfologisk annotasjon

To store håndskrifter er blitt morfologisk annotert i prosjektet: Gammelnorsk homiliebok i AM 619 4to (ca. 1200-1225) og Magnus Lagabøtes landslov i Holm perg 34 4to (ca. 1275). Den morfologiske annotasjonen omfatter lemma (oppslagsform) og fullstendig grammatisk form for hvert ord i teksten.

I tillegg kommer et større korpus som er overført fra Gammelnorsk Ordboksverk og andre forskningsmiljøer og tilpasset de nye retningslinjene for Menotec-prosjektet. Her er det bl.a. en større mengde diplomer. Også disse vil etter hvert bli lagt ut i Menotas tekstarkiv.

Ved prosjektslutt foreligger det et gammelnorsk korpus på om lag 610.000 ord med full morfologisk annotasjon.

3. Syntaktisk annotasjon

Fire store håndskrifter har fått en fullstendig syntaktisk annotasjon: Gammelnorsk homiliebok i AM 619 4to (ca. 1200–1225), den legendariske Óláfs saga ins helga i DG 8 II (ca. 1225–1250), Strengleikar i DG 4–7 (ca. 1270), og Magnus Lagabøtes landslov i Holm perg 34 4to (ca. 1275). Dette er et korpus på ca. 200.000 ord.

4. Utvikling av grensesnitt for morfologisk og syntaktisk søk

Menotas tekstarkiv er som tidligere rapport flyttet fra Bergen til Oslo. Den morfologiske søkemoduleen som ble utviklet av Paul Meurer ved Uni Digital i Bergen, er nå langt på vei gjenskapt i Oslo, og på flere punkter utvidet (eller under utvidelse).

Syntaktisk søke blir nå gjort tilgjengelig både via annoteringsapplikasjonen ved UiO (etter mønster av PROIEL) og via søkeportalen INESS ved UiB.

5. Metaordbok

På basis av lister over oppslagsordene i de ulike tekstene, oppslagsordlisten i Johan Fritzners Ordbog over det gamle norske Sprog bd. I-III og den foreløpige ordlisten til prosjektet Ordbog over det norrøne prosasprog (ONP) ved Københavns universitet har det blitt utarbeidet en felles indeks. Det vil si at oppslagsordene til hver kildekategori er jevnført og at oppslagsordet fra ONP er valgt som felles oppslagsord. Det er imidlertid ikke foretatt noen harmonisering på homograf-nivå. Det er ikke mulig siden lemmatiseringen av tekstene ikke skiller mellom ord som staves likt, men har forskjellig betydning, og siden utgivelsen av ONP bare har kommet til oppslagordet ”em”. Metaordboken er tilgjengelig som en tabulatorseparert tekstfil. Metarordboken skal i første omgang brukes til videre koding av tekster og til å bedre interaksjonen mellom tekstene i arkivet og ordbøker for å øke brukervennligheten for studenter og andre. Senere skal den inngå i redigeringssystemet for det planlagte prosjektet Mellomnorsk ordbok

6. Retningslinjer for morfologisk og syntaktisk annotasjon

Odd Einar Haugen og Fartein Øverland har utarbeidet retningslinjer for morfologisk og syntaktisk annotasjon av Menotec-materialet på grunnlag av de tilsvarende retningslinjene for PROIEL-prosjektet. Foreløpig siste tilgjengelige versjon kan lastes ned her: Retningslinjer for annotasjon per 1. september 2013 (217 sider). Under arbeidet med disse retningslinjene har forfatterne hatt god hjelp fra andre deltagere på Menotec-prosjektet, ikke minst Dag T.T. Haug og Hanne M. Eckhoff på PROIEL-prosjektet.

Retningslinjene ble våren 2013 oversatt til engelsk av Eiríkur Kristjánsson, Reykjavík. De skal etter planen utgis i løpet av høsten 2013 i serien Bergen Language and Linguistic Studies (BeLLS).

 

Magnus Lagabøtes landslov 750 år

Dette er et nasjonalt prosjekt, som Jørn Øyrehagen Sunde (prof. i rettshistorie, UiB) og Odd Einar Haugen (prof. i norrøn filologi, UiB) har tatt initiativ til. Prosjektet tar bl.a. sikte på å utarbeide en ny, digital utgave av Magnus Lagabøtes landslov med tilhørende oversettelser (til norsk og til engelsk) og kommentarer. En viktig del av denne virksomheten vil skje ved Nasjonalbiblioteket (Magnus Rindal og Bjørg Dale Spørck), og er rapportert der (se nedenfor).

Se for øvrig nettstedet til prosjektet: Magnus Lagabøtes landslov 750 år

 

Riksarkivet, Oslo (rapport ved Jo Rune Ugulen)

I 2012 vart det utgjeve eit nytt band i serien Norske sigiller fra middelalderen. Bandet hadde tittelen Geistlige segl fra Nidaros bispedømme, og utgjevarar er Halvor Kjellberg, Brita Nyquist og Erla Hohler.

Brita Nyquist er no i gang med førearbeidet til eit band med geistlege segl frå Hamar bispedømme.

Gunnar I. Pettersen arbeider med Regesta Norvegica X, som dekker 1420-åra. Arnhild Aasen arbeider med Regesta Norvegica XI, som dekker 1430-åra. Ingen av desse banda er forventa ferdige i år, men band X blir truleg ferdigstilt i 2015.

Jo Rune Ugulen arbeider no i hovudsak med Diplomatarium Norvegicum XX, og har meir enn nok materiale til heile bandet. I løpet av 2013 eller tidleg i 2014 vil korpus vera klart, men det står att fleire rundar med kollasjonering etter det.

Ei ny utgåve av Bergens Kalvskinn, ei jordebok frå Bergen bispedømme i frå første helvta av 1300-talet, er i kjømda. Transkripsjonen er ferdig, og vi er i innspurten med omsetjinga. Det kan tenkjast ei ferdigstilling av denne i løpet av 2013, men tidsramma er framleis noko usikker.

Stefka Georgieva Eriksen arbeider med ei ny utgåve av Elíss saga ok Rósamundar, basert på to parallelle handskrifter, DG 4 7 fol (ca. 1270) og Holm Perg 6 4to (ca. 1400-1425), med engelsk omsetjing. Teksten skal gjevast ut diplomatarisk, og inngår i serien Norrøne tekster. Ettersom situasjonen kring ein godkjent vitskapleg publiseringskanal i Riksarkivet framleis er uavklart, står denne utgåva førebels litt i stampe.

Tor Ulset arbeider med kollasjoneringa av Hákonar saga Hákonarsonar, og reknar med å ha ei ferdigstilt utgåve seinast i 2015/2016. Det vert også framleis arbeidd med å få ferdigstilt band 7 av Norges innskrifter med de yngre runer

 

Nasjonalbiblioteket, Oslo (rapport ved Espen Karlsen)

Espen Karlsen har redigert og bidratt til en bok med tittelen Latin Manuscripts of Medieval Norway – Studies in Memory of Lilli Gjerløw (2013), som er utgitt i Nasjonalbibliotekets skriftserie. Boken kaster lys over en tidlig latinsk bokkultur og bokproduksjon i Norge. I boken presenteres for første gang et omfattende og representativt antall latinske manuskripter og fragmenter fra norsk middelalder fordelt på alle representerte genre.

Bjørg Dale Spørck,Nasjonalbiblioteket, samarbeider med prof. em. Magnus Rindal om å lage en ny tekstkritisk utgave av Kong Magnus Lagabøtes landslov. Holm perg 34 qv. fra slutten av 1200-tallet er valgt som grunntekst. Siden det ikke er bevart noen originaltekst, tar utgaven hensyn til alle varianter fra de 41 nokså fullstendige håndskriftene og de 48 fragmentene som finnes. Utgaven skal være ferdig i 2017.

Håndskriftsamlingen har fått digitalisert Rudolf Keysers (1803–1864) og P. A. Munchs (1810–1863) avskrifter av lovmanuskripter. Det dreier seg om manuskriptsignaturene Ms.4° 681–690. De er nå fritt tilgjengelige på http://www.nb.no. Nasjonalbibliotekets samling av manuskripter fra den muslimske kulturkrets er blitt mer kjent i senere år. Samlingen består av 129 komplette manuskripter og femten fragmentariske. De er av blant annet encyklopedisk art eller behandler språklige emner, Koranen, historie, rettsvitenskap, naturvitenskap etc. De er nå under katalogisering, og en del av dem er digitalisert. Det eldste manuskriptet er fra 1331. De digitaliserte er tilgjengelige på http://www.nb.no.

Det norske språk- og litteraturselskap (NSL) har de siste årene arbeidet med utviklingen av en ebokportal: www.bokselskap.no. Fra og med januar 2013 samarbeider NSL tett med Nasjonalbiblioteket. På bokselskap.no utgis NSLs nye tekstkritiske verker (og en god del annet), og det arbeides også med å digitalisere tidligere utgivelser, f.eks. Eit gammalt udrag or Bergsbok (utg. ved Asgaut Steinnes, NSL 1965), Absalons Dagbok 1552-72 og Oration om Mester Geble (utg. ved Ragnvald Iversen, Oluf Kolsrud og Kristen Valkner, NSL 1963), Hamarkrøniken (utg. ved Egil Pettersen, NSL 1986) og Den norske krønike (utg. ved Mikjel Sørlie, NSL 1962). I tillegg huser nettstedet også Norsk visearkivs balladeprosjekt "Norske Mellomalderballadar - Tekstar", til nå er det publisert 75 balladebøker.

Språkbanken har siden i fjor fortsatt arbeidet med å bygge opp språkressurser for moderne norsk. Som før ønsker språkbanken å ha kontakt med Menota om eventuell lagring og kurering av historiske språkressurser.

Særlig relevant i forbindelse med Menota er CLARINO-prosjektet, koordinert fra Universitetet i Bergen. Høsten 2012 og første halvår 2013 startet Nasjonalbiblioteket opp sin del av CLARINO. Nasjonalbiblioteket og Språkbanken har ansvaret for

1. å etablere en nasjonal metadatakatalog for språkressurser,
2. å etablere og operasjonalisere en løsning for innhøsting av metadata fra ulike andre (CLARINO-)aktører innenfor humaniorafeltet i Norge,
3. å etablere og operasjonalisere en løsning for metadatautveksling med andre CLARIN-noder i Europa, og
4. å etablere og operasjonalisere en tjeneste for langtidslagring av språkressurser i Nasjonalbibliotekets digitale sikringsmagasin.

Registrering av ressursene i Menota i denne noden vil være viktig når systemet er etablert.

Ta gjerne kontakt med oss, på sprakbanken@nb.no! Se http://www.språkbanken.no for mer informasjon om Språkbanken.

 

Sverige

Rapporterne fra Sverige er innsamlet av Marco Bianchi.

Uppsala universitet, Institutionen för nordiska språk (rapport ved Lasse Mårtensson)

Hösten 2012 fick Uppsala universitet en projektansökan beviljad från Vetenskapsrådet. Projektet rör i första hand bruket av digitala bildanalytiska metoder på medeltida svenskt material, på såväl svenska som latin. Namnet på projektet är Sökning och informationsutvinning i stora samlingar av historiska handskrivna dokument, och det fick 13,7 miljoner för fyra år. Vi försöker dock att lansera oss under ett namn som uppkom i samband med en tidigare projektansökan: From Quill to Bytes. Projektet är förlagt till Centrum för bildanalys, en centrumbildning inom IT-institutionen, och huvudsökande var Anders Brun (Centrum för bildanalys). Övriga medsökande var Lasse Mårtensson (Nordiska språk, Högskolan i Gävle) och Mats Dahllöf (Datorlingvistik, Institutionen för lingvistik och filologi, UU). Inom projektet finns sedan tidigare en doktorand, Fredrik Wahlberg, som dock inte finansieras av vårt projekt. Vi har vidare anställt ytterligare en doktorand, Tomas Wilkinson, och kommer under hösten att anställa en till. Båda dessa kommer att arbeta inom bildanalys.

Hittills har vi framför allt jobbat med s.k. Word Spotting, vilket innebär att man söker efter ordformer direkt i en handskrift (dvs. inte från en utgåva). Vår ambition är att utveckla denna sökteknik ytterligare, men vi kommer också att gå vidare med andra applikationer av bildanalys på medeltida skrift, t.ex. olika typer av digital paleografi.

Vid Centrum för medeltidsstudier i Stockholm och Institutionen för nordiska språk i Uppsala har under föregående och innevarande år transkriberingsarbete av Birgittas uppenbarelser utförts. Detta har gjorts av Helena Wistrand och Zeth Alvered, och finansiellt bidrag till detta har lämnats från Centrum för medeltidsstudier vid Stockholms universitet och Vitterhetsakademien. Arbetet har skett i nära samarbete med Roger Andersson vid Centrum för medeltidsstudier.

Arbetet med en ny version av Samnordisk runtextdatabas fortskrider och vi hoppas kunna släppa den i höst eller nästa vår. Databasen kommer att innehålla drygt 100 nya inskrifter och ett antal nya sökfält. Bland har vi normaliserat materialtyperna så att det blir lättare att söka på olika inskrifter i exempelvis trä eller sten. Samtidigt pågår också ett arbete med databasens struktur. Vi vill kunna erbjuda programmerare att på ett smidigt sätt bygga egna applikationer kring databasen. Målet är i synnerhet att möjliggöra en koppling till Riksantikvarieämbetets fornminnessöksystem K-samsök.

 

Svenska fornskriftsällskapet (rapport ved Lars-Erik Edlund)

Under första halvåret 2013 har utgivits:

Serie 1. Svenska skrifter:

97. JBLD Strömberg, De svenska resande kungarna – och maktens centrum. 2013 98. Senmedeltida kopparutvinning i Åtvidaberg speglad i räkenskaper från 1500-talets början. Utg. av Evert Melefors. 2013.

Dessutom har följande arbeten nytryckts med ett anslag från Torsten Söderbergs stiftelse om 1.000.000 kronor:

35. Upplandslagen efter Ängsöhandskriften. Utg. af Otto von Friesen. 1902
37. Södermannalagen efter Cod. Havn. Ny Kgl. Saml. 4:o. N:o 2237. Utg. af Karl Henrik Karlsson. 1904.
38. Svenska böner från medeltiden. Efter gamla handskrifter utg. af Robert Geete. 1907–09.
39. Upplands lagmansdombok 1490–1494. Efter en Uppsala-handskrift utg. af Karl Henrik Karlsson. 1907.
40. Arfstvisten emellan Erik Eriksson (Gyllenstjerna) och Ture Turesson (Bjelke) 1451–1480. Efter handskrifter i Riksarkivet utg. av Karl Henrik Karlsson. 1908.
41. Östgötalagens 1300-talsfragment. Utg. jämte inledning af Emil Olson. 1911.
42. Hjalmar Lindroth: J. Th. Bureus, den svenska grammatikens fader. 1911–12.
43. Peder Månssons skrifter på svenska. Efter handskrifter i Stockholm, Uppsala och Linköping med en inledning utg. af Robert Geete. 1913–15.
44. Natanael Beckman: Studier i outgivna fornsvenska handskrifter. 1917.
45:1 (”45:6”) Erik Neuman, Inledning till utgåvan av latinskt-svenskt glossarium efter Cod. Ups. C 20. Utg. av Börje Tjäder. 1973.
45:2–3. Latinskt-svenskt glossarium efter Cod. Ups. C 20. Utg. av Erik Neuman. 1918–42.
45:4. Latinskt-svenskt glossarium efter Cod. Ups. C 20, hand 3. Utg. av Börje Tjäder. 1994.
48. Alanus de Rupe: Jungfru Marie psaltare (rosenkrans). Öfversättning från latinet, efter den enda kända handskriften, från 1534, med inledning utg. af Robert Geete. 1923–25.
51. Upplandslagen enligt Codex Esplunda. Utg. av Sam. Henning. 1934.
52. Namnlös och Valentin. Kritische Ausgabe mit nebenstehender mittelniederdeutscher Vorlage hrsg. von Werner Wolf. 1934.
53:1. Arboga stads tänkebok 1. 1451–1472. Utg. av Erik Noreen och Torsten Wennström. 1935–37.
53:2. Arboga stads tänkebok 2. 1473–1492. Utg. av Erik Noreen och Torsten Wennström. 1937–39.
53:3. Arboga stads tänkebok 3. 1493–1533. Utg. av Erik Noreen och Torsten Wennström. 1939–40.
53:4. Arboga stads tänkebok 4. 1534–1569. Utg. av Erik Noreen samt register till Arboga stads tänkebok av Sven Ljung. 1941–50.
59. Siælinna thrøst. Første delin aff the bokinne / som kallas Siælinna thrøst. Efter Cod. Holm. A 108 (f. d. Ängsö). Kritisk upplaga. Utg. av Sam. Henning. 1954.
60. Fem Moseböcker på fornsvenska enligt Cod. Holm. A 1. Utg. av Olof Thorell. 1959.
62:1. Bibelöversättningarna av år 1536. Utg. av Gunnar Sjögren. 1. Dauidz psaltare. 1956.
62:2. Bibelöversättningarna av år 1536. Utg. av Gunnar Sjögren. 2. Salomons ordspråk och Salomos wijsheet. 1958.
62:3. Bibelöversättningarna av år 1536. Utg. av Gunnar Sjögren. 3. Jesu Syrach book. 1960.
64. K. G. Ljunggren: En fornsvensk och några äldre danska översättningar av Gutasagan. 1959.

Under hösten 2013 beräknas följande arbete komma att utges av trycket:

99. Patrik Åström, Vattenmärken i svenska medeltida laghandskrifter och Uppsala universitets- biblioteks pappersbrev.

 

Svenskt Diplomatarium (rapport ved Sara Risberg)

För Diplomatariets (Riksarkivets) del finns följande planer, mer eller mindre närliggande i tiden:

Digitalt supplement till första bandet av Diplomatarium Suecanum (de allra äldsta diplomen).

Digitalisering av Glossarium till medeltidslatinet i Sverige (GMLS).

Det medeltida Sverige (DMS) utkommer med nytt häfte under hösten (Jönåkers härad).

Samarbetsprojektet TORA (Topografiskt register på Riksarkivet), en vidareutveckling av det system av fasta topografiska koordinater som skapats inom kartprojekten som drivits på Riksarkivet under de senaste åren (ÄGK och YGK). I dagsläget finns en arbetsgrupp bestående av tjugotalet intressenter från flera olika myndigheter, d.v.s. Riksarkivet, Riksantikvarieämbetet och SOFI. Tanken är att utarbeta en realistisk plan för att kunna bygga upp TORA ytterligare och till detta nav koppla några databaser (med relativt begränsad datamängd). En framtida ansökan kommer att inkludera digitalisering av DMS och (vissa/alla) utgivna delar av bokserien Sveriges ortnamn (SOFI).

Databasen över de medeltida pergamentomslagen (MPO) finns sedan i våras tillgänglig online via Riksarkivets söktjänst NAD (Nationell ArkivDatabas).

 

Kungliga Biblioteket (rapport ved Anna Wolodarski)

Tre fornsvenska handskrifter är nu tillgängliga på nätet. De har publicerats i World Digital Library (WDL) och KB:s hemsida har länkat till dem:

Birgittas autografer, A 65 http://www.kb.se/samlingarna/Handskrifter/Smakprov/Nordiska-handskrifter/birgittas

Jungfru Marie örtagård, A 12 http://www.kb.se/samlingarna/Handskrifter/Smakprov/Nordiska-handskrifter/Jungfru-Marie-ortagard

Äldre Västgötalagen, B 59 http://www.kb.se/samlingarna/Handskrifter/Smakprov/Nordiska-handskrifter/vastgotalagen

Äldre Västgötalagen, fragment http://www.wdl.org/en/item/11622/#institution=national-library-of-sweden

Det finns dessutom planer att publicera till hösten i WDL Birgittas uppenbarelser, A 33, och kanske också A 5a-b.

 


Sak 5. Morfologisk og syntaktisk annotasjon av eldre nordiske tekster

Under denne saken ble to prosjekter presentert og diskutert:

(A) Koding av islandske originaldiplomer

Alex S. Kjeldsen presenterte sitt pågående prosjekt, der han bl.a. arbeider med morfologisk annotasjon (angivelse av grammatisk form og lemma). Han demonstrerte noen egenutviklede og svært raske verktøy for morfologisk annotasjon, og han viste hvordan disse verktøyene kunne gi svært gode gjetninger på tekster som forløbig ikke er lemmatisert.

(B) Menotec-prosjektet 2010–2012 (under ledelse av Christian-Emil Ore, Oslo)

Odd Einar Haugen gav en presentasjon av Menotec-prosjektet, hvor fire større gammelnorske tekster har fått en fullstendig morfologisk og syntaktisk annotasjon (som nevnt under sak 4 ovenfor): Gammelnorsk homiliebok i AM 619 4to (ca. 1200–1225), den legendariske Óláfs saga ins helga i DG 8 II (ca. 1225–1250), Strengleikar i DG 4–7 (ca. 1270), og Magnus Lagabøtes landslov i Holm perg 34 4to (ca. 1275). Den morfologiske annotasjonen er allerede i ferd med å bli gjort tilgjengelig gjennom Menotas tekstarkiv med et tilsvarende brukergrensesnitt som tidligere. Den syntaktiske annotasjonen vil trolig måtte gjøres tilgjengelig via separate innganger. Forløbig er det mulig å søke i de fire nevnte tekstene via portalen INESS ved Universitetet i Bergen. Her kan man utføre både morfologiske og syntaktiske søk (og en kombinasjon av slike søk). Flere søkeverktøy skal etter planen utvikles.

 


Sak 6: Videreføring av Menotas håndbok

Det var enighet om at The Menota handbook bør oppdateres med en ny versjon, som trolig vil bli 3.0. Nyeste versjon er nå 2.0 fra 16. mai 2008. Følgende momenter ble drøftet:

Et nytt kapittel om normalisering av middelaldertekster, både vestnordiske og østnordiske. Dette arbeidet har pågått en stund, bl.a. gjennom flere møter i København, og nylig gjennom et samnordisk normaliseringskollokvium avholdt i Uppsala, Normaliseringskollokvium 1. mars 2013. Det nye styret blir oppfordret til å arbeide videre med detet spørsmålet.

I forlenging av spørsmålet om normalisering av tekstene kan det være ønskelig med mer spesifikke råd om hvordan man konkret skal bruke det faksimilære og det diplomatariske nivået i tekstgjengivelsen. Her er det en viss variasjon i tekstene. Bør man (og kan man) normere dette klarere? Denne spørsmålet kan også følges opp av styret.

Håndboken inneholder i dag et kapittel om morfologisk annotasjon. Det hadde vært ønskelig med et kapittel om syntaktisk annotasjon, men dette må trolig utformes ganske kort og generelt, ettersom en fullstendig dokumentasjon vil sprenge rammene for håndboken. Det vil også være flere modeller for syntaktisk annotasjon, slik at det trolig er nødvendig å vise til ressurser utenfor håndboken.

På et praktisk nivå er det ønskelig å kunne tilby en workshop for studenter, der man viser hvordan tekster kan kodes etter Menotas standard, og hvordan man kan bruke og utvikle stilark (XSLT). Styret blir oppfordret til å planlegge en slik workshop i 2014.

 


Sak 7: Nye prosjekter

To tekster ble diskutert: Magnus Lagabøtes landslov i Holm perg 34 4to og Gammelnorsk homiliebok i AM 619 4to.

Landsloven er ferdig transkribert og den er også morfologisk og syntaktisk annotert. Det gjenstår noe arbeid på finpussingen av kodingen, og teksten vil også bli gjort gjenstand for korrektur gjennom utgivelsesprosjektet til Magnus Rindal og Bjørg Dale Spørck. Det er sterkt ønskelig at denne teksten kan kobles sammen med gode fargefaksimiler. Håndskriftet ligger nå i Kungliga Biblioteket i Stockholm. Styret i Menota bør ta opp samtaler med Kungliga Biblioteket med tanke på å prioritere digitaliseringen av dette håndskriftet.

Den diplomatariske utgaven av Gammelnorsk homiliebok ved Gustav Indrebø er nå klargjort i XML, og hele verket er også morfologisk og syntaktisk annotert. Tidligere har teksten vært kodet med setningsgrenser som svarer til setningsinndelingen i Astrid Salvesens oversettelse (1971). Det bør nå prioriteres å koble sammen tekst, oversettelse og digitale faksimiler av håndskriftet. Nordisk forskningsinstitut, Københavns universitet, bør kontaktes med tanke på å få hele håndskriftet digitalisert.

Siste nytt (20. september 2013)! Den Arnamagnæanske Samling ved Nordisk Forskningsinstitut melder at AM 619 4to nå er fotografert digitalt og vil bli stilt til disposisjon for aktuelle prosjekter.

 


Sak 8: Eventuelt

Neste rådsmøte ble fastsatt til fredag 22. august 2014. Om mulig skal det holdes ved Nordisk forskningsinstitut, Københavns universitet.

 


Oslo, 30. september 2013
Espen Karlsen (referent)

 


Tilbake til hovedsiden

Opprettet 18.08.2013. Sist oppdatert 30.09.2013. Vevsjef.