Referat fra rådsmøte i Menota, Stockholm, 31. august 2013

Sak 1: Konstituering av mötet

Odd Einar Haugen åpnet møtet og presenterte saklisten. Odd Einar Haugen ble valgt til møteleder. Rune Kyrkjebø ble valgt til referent. Deltakerne presenterte seg

Sak 2: Referatsaker

Referat fra rådsmøtet i Reykjavík 26. august 2011 ble godkjent uten videre merknader.

Referat, Reykjavík, 26. august 2011.

Sak 3: Styrets sammensetning

Odd Einar Haugen foreslo en gjennomgang og uformell diskusjon av styrets sammensetning. Guðvarður Már antydet, for Island, at Haraldur Bernharðsson kan være aktuell som representant, Guðvarður som suppleant, med tiden. Men det kan ikke avgjøres nå. Alex Speed Kjeldsen fortalte om den danske representasjonen. Det kunne være en fordel at andre miljø var med (f.eks. DSL). Alex vil konferere med kollegene ved de aktuelle instituttene og gi en tilbakemelding. Karl G. Johansson foreslo at Marco Bianchi går inn for Sverige i styret, i stedet for Karl G. Johansson. Marco Bianchi ble valgt inn i styret ved akklamasjon. Roger Andersson ønsket avløsning som suppleant og ville gjerne at en annen går inn i styret. De svenske representantene vil diskutere dette. Haugen tok opp den norske styrerepresentasjonen. Alex Speed Kjeldsen ga uttrykk for ønske om at Odd Einar tar en ny periode, siden det ellers blir noen utskiftinger. Den norske delegasjonen vil snakkes om den norske styrerepresentasjonen. Det ble således gjort ett valg, Marco Bianchi, som blir styremedlem for Sverige. Når det gjelder rådet, vil det bli skrevet til institusjonene med spørsmål om neste 3-års periode.

Sak 4: Statusrapporter

Sak 5: Flytting av det digitale arkivet

Christian-Emil Ore orienterte. Han mente det beste ville være at nettstedet for Menota ikke blir bundet til Bergen eller Oslo (eller Norge), men at det blir et nettsted for hele Menota som sådan. Alex Speed Kjeldsen, Karl G. Johansson og Haraldur Bernharðsson har tilgang som redaktører, og kan legge til nye html-filer. Siste versjon av filer vil regelmessig lastes ut på nettet. Det skal være et system som redaktører i Menota kan jobbe med. Dette er viktig å få til, for at arkivet skal bli brukt. Nettstedet er basert på enkel webteknologi, og er flyttbart. Nettadresse ”www.menota.org” kan vi fortsette å bruke.

Ore orienterte videre om at selve tekstarkivet nå er bygget om fra Lisp til Cocoon / Tomcat, med Corpus Workbench som arbeidssystem. Det er et åpent, modulært system basert på XML. Alle dokumenter skal være TEI-dokumenter. Egne søk kan lagres som resultatdokumenter i TEI. Alt ventes å være oppe og gå i september. Validerte Menota-filer vil gli lett inn i arkivet. Det vil kunne utbygges innlastingsmuligheter. Samme teknologi vil bli brukt i Menotec-prosjektet.

Odd Einar Haugen støttet tanken om å gjøre modellen mer kollektiv, ved at flere har redaktørtilgang.

Alex Speed Kjeldsen spurte om vi skal prøve å gjøre tekstene tilgjengelige for full nedlasting fra brukere, fritt og åpent. Haugen støttet at vi bør gjøre dette. Kyrkjebø nevnte at dette kan gjøres nå i det danske Clarin på en elegant måte. På dette området har verden endret seg i retning av mer deling. Haugen mente dette kan tas opp konkret i forbindelse med Menotec-prosjektet, og vi kan da se om vi får en strømlinjeformet løsning.

Vi diskuterte fysisk plassering av Menota-arkivet. Portabilitet er viktig, stabile nettadresser for objektene er viktig. Menota-standarden er veldefinert og transparent – så kan vi flytte det over til andre system. Ore understreket at modularisering er et viktig prinsipp. Det nye Menota-systemet er delt opp i moduler. Dermed kan f.eks. søkeboksen byttes ut. Systemene vil alltid kunne skifte.

Gejrot spurte om finansieringen i dag for Menota. Ore svarte at Menotec-prosjektet er én finansiering, men at Menota-tekstene ellers sees som en del av EDD sitt faste oppdrag.

Alex understreket at Menota er en større ressurs til felles bruk, noe vi må jobbe med å gjøre klart for miljøene og institusjonene våre

Sak 6: Digitale fulltekstarkiv i CLARIN

Rune Kyrkjebø orienterte om prosjektene "Digitale fulltekstarkiv" og Clarino/Clarin samt DM2E (”Digitised Manuscripts to Europeana”). Han framhevet tendensen til at selve nettet "blir plattformen" hvor data mer og mer deles som Linked Open Data. Kyrkjebø viste eksempler på nettsteder som fører vitenskapelig tekst helt frem for brukeren (Perseus-prosjektet og UB Cambridge sine Newton-nettutgaver med faksimilær og normalisert visning).

• Perseus Digital Library
• Cambridge Digital Library: Newton Papers
• Digitised Manuscripts to Europeana

Kyrkjebø foreslo å vurdere: (1) Deling av Menota-tekster som Linked Data knyttet til f.eks. håndskriftbilder i handrit.is og katalogposter i Manuscriptorium, gjerne med bruk av DM2E-verktøyer som blir utviklet nå, og (2) at vi kanskje kan ta eksempel av arbeidet med brukergruppe-aktivering som f.eks. skjer i DM2E.

Kyrkjebø nevnte et seminar som UB Bergen skal holde 27. november i forbindelse med "Digitale fulltekstarkiv" og inviterte interesserte til å ta kontakt. Haugen mente vi kunne få opp en prototype i Menota med Gamalnorsk homiliebok der både tekst og bilder ble presentert. Det ble nevnt i diskusjonen at det også er viktig å stimulere til vitenskapelig transkripsjon av flere tekster.

Sak 7: Transkripsjon og koding av diplomer

Thomas Hansen innledet om oppmerking av diplomer. Eksempler finnes på:

• Diplomatarium Danicum

Siden ca. 2006 er kodingen gjort i TEI-standarden. All informasjon redaktørene lager, lagres på ett sted. XML og TEI ble valgt som en stabil datamodell, og som ett grunnlag for utvikling av verktøy og prosedyrer. Konkret blir det brukt et kodeskjema (en template) til inntasting, som så konverteres med XSLT til TEI. Hansen gjennomgikk kodeskjemaet, og feltene i den ferdige TEI-filen. Den sistnevnte er noe mer detaljert. Man har forsøkt å legge seg tett på Clarin.dk. Stilark konverterer til lesbare tekster f.eks. for korrektur. Redaktørene legger inn i oXygen. Det er ingen grunn til å utvikle egne innleggingsverktøyer. I DSLs data-arkitektur er TEI én komponent, for å ha et stabilt datagrunnlag.

Christian-Emil Ore innledet deretter med presentasjonen ”Interlinking source text collections – a Norwegian example”. Ore sa at DSL har gjort en forbilledlig bruk av TEI Header. I Diplomatarium Norvegicum (DN) trenger en innførsel ikke representere et fysisk eksisterende dokument, men være rekonstruert på grunnlag av vidisser. Det er tale om 3 samlinger som nå er retrodigitalisert: Det trykte DN, blyantavskrifter av norske diplomer, og Regesta Norvegica. Et eksempel på en kobling mellom sted og diplom er koblingen til Norske Gaardnavne (Oluf Rygh). Gårdsnavnet kan peke videre til registerpost med arkeologisk informasjon. Ore foreslo en forsøksvis sammenlenking av de 5 nordiske diplomatariene.

Ore viste at data fra TEI-header kan trekkes ut og puttes i register for Linked Data (RDF). Et nyttig hierarki å arbeide med har vært FRBR (Functional Requirements for Bibliographical Records). En regest kan sees på som en abstraksjon (jfr. FRBR). FRBR er laget for bibliotek, med tanke på å håndtere trykte kopier. Brukt på manuskripter kan man tenke seg, i FRBR-terminologi, at det er én manifestasjon pr. manuskript.

DN vil bli levert i løpet av høsten som 1 fil pr. bind. Papirtranskripsjonene blir levert som en fil pr. transkripsjon. Det må gis stabile URI-er.

Ore foreslo at man tenkte på en felles bibliografi i Menota-sammenheng. Gjerne koplet til ONPs kilde-lister. En ting er å kode som tekster, en annen er å har referanseinformasjon for gjenfinning og rask tilgang. Historiker-tradisjon og filolog-tradisjon møtes. Det er derfor flere hensyn når man skal kode diplomer. For header er TEI egnet. CEI (Charter Encoding Initative) mener Ore kanskje ikke er nødvendig å bruke, men at man kan bruke modifisert TEI. Det ble nevnt senere den erfaringen at CEI er tidkrevende, men pedagogisk og strukturelt er den veldig interessant. CEI er også bygget på en typologi som er preget av tysk diplomform. Også CIDOC-CRM-standarden kan være relevant.

Møtet diskuterte deretter temaer omkring diplom-kodingen om prinsipper og praksis ved transkripsjoner. Det er et godt samarbeid mellom de nordiske diplomatarie-redaksjonene. Haugen oppsummerte at det er ulike perspektiver på kodingen av tekstene, mens arbeidet med TEI header er mye likt. Interessene i og omkring hvert arkiv er med og styrer kodepraksisen.

Sak 8: Eventuelt

Det ble antydet at neste møte vil bli i Norge, flere mente det passet å ha neste møte om 1 år, gjerne slutten av august eller først i september.

Odd Einar Haugen takket Sveriges Riksarkiv for god mottakelse og lunsj, og takket deltakerne for presentasjoner og frammøte.

Bergen, 12.09.2012
Rune Kyrkjebø (referent)